topphjort

Topphjort (Elaphodus cephalophus) er en slekt partåete og drøvtyggende klovdyr innen orden  Artiodactyla, underorden Ruminantia og familien Cervidae. De inngår videre i underfamilien Cervinae og undergruppen Muntiacini sammen med muntjaker (Muntiacus sp.) som de er nært beslektet med.

Topphjorter utgjør en egen slekt og art, men med mulige underarter. Evolusjonært ansees topphjorter og muntjaker å være mer opprinnelig og «primitive» enn andre hjortedyr.

Topphjorter antas å ha oppstått i sentrale deler av Asia for omkring 15–35 millioner år siden. I dag finnes topphjorter i et område fra nordlige Myanmar og Vietnam i vest til østlige Kina. De trives i høyder opp til 4000–5000 meter over havet.

Topphjorter har et noe nordligere og østligere utbredelsesområde enn de fleste arter av muntjaker. De er kanskje mer tilpasset kjøligere klima og finnes også høyere til fjells enn muntjaker.

Hovedsakelig holder topphjorter til i områder med temperert eller tropisk regnskog, gjerne i nærhet til vann, men de finnes også i naturtyper som fjellskog og åpnere landskap med en mosaikk av grassletter og skog og kratt. 

Topphjorter er relativt små dyr med vekt opptil 20–30 kilo og skulderhøyde 50–70 centimeter. De er noe større enn de fleste muntjaker. Hanndyrene er litt større enn hunndyrene.

Topphjorter ligner muntjaker i kroppsform og proporsjoner, men pelsfargen er mer grålig og vanligvis mørkere gråbrun. Undersiden er gjerne like mørk som kroppen ellers, og beina er nærmest gråsvarte. Voksne dyr har ofte lyse partier på ører og rundt øyne og mule.

Den mørke halen er kantet med lyse hår, og den lysende hvite undersiden «flagges» opprettet under flukt. Ved fødselen har kalvene diffuse, lyse prikker langs rygg og kroppssider.

Hos topphjorter har bare hanndyr gevir, og hos voksne individer er det ofte bare 1–2 centimeter langt og sitter som en ugreinet skalk på toppen av lange, hårkledte rosenstokker. Dette primitive geviret felles ikke etter en sesongmessig syklus lik andre og «mer avanserte» hjortedyr.

Begge kjønn hos topphjorter har en markert, langhåret og mørkere dusk i pannen. Hos hanndyr skjuler den ofte det lille geviret. Både hanndyr og hunndyr har forlengede hjørnetenner i overkjeven. Hos hannen stikker de 3–5 centimeter ut under overleppen og blir brukt som våpen (hoggtenner) i rivalisering med artsfrender.

Topphjorter er mest aktive i skumring og grålysning. De er for det meste solitære dyr, og særlig bukker kan være ekstremt territorielle. Kostholdet er variert og i tillegg til gras og urter beiter de på busker, løvverk, knopper, bambus, frukt og sopp.

Begge kjønn markerer sine territorier med luktstoff.

Topphjorter er polygyne, og hannene konkurrerer om hunndyr på grunnlag av territorier og/eller ved haremdannelse. I brunstperioden (september–desember) signaliserer hanndyr sin tilstedeværelse ved bjeffelignende lyder. De er kjønnsmodne om lag ett år gamle. Drektighetstiden er 180–200 dager, og det fødes vanligvis én kalv i april–juli. Tvillinger forekommer. Kalvene dier i 8–10 uker og etter om lag 6 måneder etablerer de seg på egen hånd.

Forventet livslengde for topphjorter er lite kjent, men i fangenskap kan de bli om lag 15 år gamle. Jakt og predasjon fra store rovdyr er viktige trusler under naturlige forhold.

• klovdyr
• hjortedyr