I rettsvitenskapen den tankevirksomhet som går ut på å fastslå innhold og rekkevidde av et viljesutsagn. Gjelder det offentligrettslige viljesutsagn av generell karakter (lover, forskrifter, vedtekter), kommer reglene om lovtolkning til anvendelse; i forhold til private viljesutsagn taler man om avtaletolkning. Nærmest tilknytning til sistnevnte har tolkning av offentligrettslige viljesutsagn som angår spesielle forhold (forvaltningsakter). Grunnsetningene for lovtolkning og avtaletolkning er på mange punkter beslektet, men det som skiller er likevel av vesentlig betydning.

Ved lovtolkning er oppgaven å finne lovens mening slik som den fremgår av lovteksten. Herunder vil lovens forarbeider, lovens formål, de særskilte forhold som har virket til at loven ble gitt, de forutsetninger som har vært bestemmende for lovens opphavsmenn med mer være til hjelp. Er det strid mellom det som har fått uttrykk i loven og de synsmåter som har gjort seg gjeldende under lovbehandlingen, er imidlertid lovens ordlyd avgjørende, «motivene er ikke lov». Likevel vil tolkningen ikke alltid være ubetinget bundet av lovens ord. Er det åpenbart at språkbruken er unøyaktig, følger man det som antas å være lovens egentlige mening (utvidende eller innskrenkende tolkning). Forskjellig fra utvidende tolkning, men ofte vanskelig å skjelne fra denne, er analogisk tolkning. Man søker her tilbake til et mer omfattende rettsprinsipp og anvender dette på likeartede forhold, se analogi (jur.). Unntaksvis kan den ting at lovgivningen har oppstilt en regel for et bestemt forhold, gi grunnlag for motsetningsvis eller antitetisk tolkning.

Ved tolkning av lover gjelder som hovedregel at de enkelte ord antas å ha samme mening som i alminnelig språkbruk på det tidspunkt da loven ble til. Er et uttrykk flertydig, velges den løsning som best realiserer lovens hensikt. Formodningen er for den mindre, ikke den større avvikelse fra det som ellers er alminnelig gjeldende. (Unntakslover tolkes strengt.) Hvis to lover er i motstrid, vil man som hovedregel la den yngre få forrangen; et annet prinsipp som kan spille inn, er at den spesielle lov går foran den generelle (lex specialis-prinsippet).

Avtaletolkning er langt mer subjektivt preget enn lovtolkning. Oppgaven blir å finne ut hva partene har ment med sitt utsagn, ikke hva dette isolert sett går ut på når man ser bort fra partenes forutsetninger og andre individuelle forhold. Også her spiller imidlertid objektive momenter inn. Når partene for eksempel oppfatter en kontrakt forskjellig, er det ifølge den objektive tolkningsteori ordenes mening etter alminnelig språkbruk som skal legges til grunn.

Tolkningen vil arte seg noe forskjellig etter som det gjelder ensidig tyngende disposisjoner som for eksempel gaver eller testamenter, eller forhold der begge parter skal yte noe, for eksempel en salgskontrakt. Det er en broket mengde forhold som her kan få betydning som tolkningsmidler, i forretningsforhold særlig de forhandlinger som har ført til inngåelse av en avtale, partenes tidligere forretningsforbindelse, avtalt pris og andre kontraktsvilkår og så videre. Ofte vil det være behov for en ganske omfangsrik supplerende fortolkning. En slik er i mange forhold (se f.eks. lov om kjøp av 13. mai 1988) gitt av lovgivningen selv, som bestemmer hva som skal gjelde i mangel av særskilt avtale. I en rekke forhold har det også dannet seg en fast skikk og bruk, som vil bli å legge til grunn for tolkningen, idet partene normalt må antas å innrette seg etter det som er sedvanlig.

Også folkerettslige viljesutsagn, spesielt en traktat, vil i tilfelle av tvil eller tvist bli gjenstand for tolkning, enten under forhandlinger mellom partene eller av internasjonale domstoler, voldgiftsnemnder med mer. Lignende grunnsetninger vil da komme til anvendelse som når det gjelder lov- eller kontraktstolkning, trolig med tilnærming til det ene eller det andre etter som det dreier seg om en kollektiv rettssettende traktat eller en utpreget kontraktstraktat mellom to parter. Under begge forutsetninger vil man likevel være tilbøyelig til å legge særskilt stor vekt på traktatens ordlyd, men denne kan ikke være ubetinget avgjørende. Er teksten avfattet på flere språk, er det bare den eller de som er betegnet som originaltekster, som blir lagt til grunn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.