tolking – yrkesetiske retningslinjer

En tolks yrkesetikk er normert av Retningslinjer for god tolkeskikk, utarbeidet i 1997 av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD, den gang KAD). Retningslinjene forteller hvordan tolken skal oppføre seg og utføre sitt arbeid.

I Forskrifter om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven av 6. juni 1997, § 5 pålegges statsautoriserte tolker å utføre sin virksomhet i samsvar med god tolkeskikk, men de gjelder også for alle tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister (Tolkeportalen). KRD anbefaler likevel at retningslinjene bør være retningsgivende for alle andre som påtar seg etter hvert tolkeoppdrag, uansett hvem oppdragsgiveren er.Hovedpunktene i retningslinjene er:

§ 1. Tolken skal ikke påta seg oppdrag uten å ha de nødvendige kvalifikasjoner.§ 2. Tolken skal ikke påta seg oppdrag hvor han/hun er inhabil.§ 3. Tolken skal være upartisk og ikke tillate at egne holdninger eller meninger påvirker arbeidet.§ 4. Tolken skal tolke innholdet i alt som sies, intet fortie, intet tillegge, intet endre.§ 5. Tolken har taushetsplikt.§ 6. Tolken må ikke i vinnings eller annen hensikt misbruke informasjon som han/hun har fått kjennskap til gjennom tolking.§ 7. Tolken skal ikke utføre andre oppgaver enn å tolke under tolkeoppdraget.§ 8. Tolken skal si fra når tolking ikke kan skje på en forsvarlig måte.§ 9. En statsautorisert tolk som utfører skriftlige oversettelser har ikke adgang til å bruke betegnelsen i forbindelse med bekreftelse av riktigheten av en oversettelse av et dokument, verken på selve oversettelsen eller i et dokument med referanse til oversettelsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.