tolking – yrkesetiske retningslinjer

En tolks yrkesetikk er normert av Retningslinjer for god tolkeskikk, utarbeidet i 1997 av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD, den gang KAD). Retningslinjene forteller hvordan tolken skal oppføre seg og utføre sitt arbeid.

I Forskrifter om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven av 6. juni 1997, § 5 pålegges statsautoriserte tolker å utføre sin virksomhet i samsvar med god tolkeskikk, men de gjelder også for alle tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister (Tolkeportalen). KRD anbefaler likevel at retningslinjene bør være retningsgivende for alle andre som påtar seg etter hvert tolkeoppdrag, uansett hvem oppdragsgiveren er.Hovedpunktene i retningslinjene er:

§ 1. Tolken skal ikke påta seg oppdrag uten å ha de nødvendige kvalifikasjoner.§ 2. Tolken skal ikke påta seg oppdrag hvor han/hun er inhabil.§ 3. Tolken skal være upartisk og ikke tillate at egne holdninger eller meninger påvirker arbeidet.§ 4. Tolken skal tolke innholdet i alt som sies, intet fortie, intet tillegge, intet endre.§ 5. Tolken har taushetsplikt.§ 6. Tolken må ikke i vinnings eller annen hensikt misbruke informasjon som han/hun har fått kjennskap til gjennom tolking.§ 7. Tolken skal ikke utføre andre oppgaver enn å tolke under tolkeoppdraget.§ 8. Tolken skal si fra når tolking ikke kan skje på en forsvarlig måte.§ 9. En statsautorisert tolk som utfører skriftlige oversettelser har ikke adgang til å bruke betegnelsen i forbindelse med bekreftelse av riktigheten av en oversettelse av et dokument, verken på selve oversettelsen eller i et dokument med referanse til oversettelsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.