tohono o'odham
Kurvmaker fra folkegruppen tohono o'odham i arbeid. Foto fra 1916.
Av /National Archives at College Park.

Tohono o'odham er en folkegruppe i Nord-Amerika, som hovedsakelig bor i Sonoranørkenen i Arizona og snakker o'odham-språk, en gren av den uto-aztekiske språkfamilien. De har motsatt seg navnet papago, gitt dem av europeiske kolonister på 1600-tallet, og kaller seg selv tohono o'odham (ørkenfolket). I dag er gruppen føderalt anerkjent som Tohono o'odham-nasjonen og de fleste medlemmene bor i dag i Tohono O'odham Indian Reservation. Med sine rundt 28 000 medlemmer er dette reservatet Arizonas nest største både i folketall og en geografisk utstrekning som tilsvarer staten Connecticut.

Faktaboks

Etymologi
Fra o’odham, «ørkenfolket»
Også kjent som

papago

Opprinnelse

Sammen med nært beslektede grupper som akimel o'odham (elvefolket, også kalt pima) er tohono o'odham etterkommere av en eldre kultur som arkeologer kaller hohokam. Hohokam har sitt opphav i området rundt elven Gila for mer enn 2 000 år siden, da flere grupper vandret nordover fra det sentrale Mexico og slo seg sammen med folk som allerede hadde bodd i området i rundt 4 000 år.

Hohokam gjorde landskapet til sitt ved å forvandle store deler av ørkenlandskapet til frodige hager der de dyrket bomull, bønner, mais, meloner og tobakk. I tillegg drev de jakt, fiske, sanking og handel. De bodde i store handelssentra som rommet flere tusen innbyggere, og det antas at de til sammen telte mellom 50 000 og 60 000 medlemmer. Rundt midten av 1400-tallet ble flere av de urbane sentrene forlatt av ukjente grunner, og hohokam-folket oppløste seg i mindre grupper. De som etter hvert ble tohono o'odham bosatte seg i ørkenen, der de levde en livsstil som kombinerte sesongbasert forflytting for å drive jordbruk med en mer nomadisk tilværelse som jegere og sankere. Hohokam er tilknyttet de kjente Casa Grande-ruinene.

Økonomi og livsform

Tohono o'odham utviklet en unik form for jordbruk, som hovedsakelig opptok dem i sommermånedene. Gjennom en spesialisert meteorologisk kunnskap speidet de etter tegn til kommende stormskyer. Disse signaliserte innkommende regn, noe som straks satte folk i gang med å klargjøre åkrene sine slik at frø kunne spire etter regnets ankomst. Slik forvandlet de den ellers golde ørkenen til frodige matfat.

De hadde også en enorm kunnskap om ørkenens ville dyre- og planteliv, og kunne jakte og sanke et bredt utvalg arter. De jaktet dyr som gaffelbukk, kanin og rotter og sanket ting som eikenøtter, ville poteter og kaktus.

Til tross for at det har vært voldelig uvennskap mellom tohono o'odham og apache siden 1800-tallet, er det sterke beviser som tyder på at de drev utbredt handel før den tid. Handel drev de også med andre o'odham-folk, som akimel o'odham.

Utover 1800-tallet, etter at hele dagens Arizona var blitt en del av USA, flyttet store mengder nybyggere inn i området. Blant disse var folk som etablerte store bomullsgårder. Disse gårdene ble attraktive arbeidsplasser for mange tohono o'odham som søkte lønnsarbeid.

I dag står kasinovirksomhet for den viktigste økonomiske inntektskilden på reservatet. De siste årene har også sett en oppblomstring av kulturell bevissthet, noe som også har gitt en vitamininnsprøytning til industrien rundt kunsthåndverk. Det drives også noe turisme på reservatet.

Religion

Tradisjonelt var tohono o'odham animister. Fra slutten av 1600-tallet flyttet spanske katolikker til Sonoranørkenen for å drive misjonsvirksomhet. De etablerte en liten misjonsstasjon, men fikk ikke sørlig gjennomslag blant lokalbefolkningen. Det var ikke før på 1800-tallet at misjonsvirksomheten økte i området, etter at amerikanske nybyggere fra en rekke menigheter flyttet inn. Flere tohono o'odham-barn ble tvunget til å bo på kristne internater, og mange omvendte seg under tvang.

Kolonihistorie

Tohono o'odham levde relativt fredelig sammen med spanske nybyggere mellom 1600- og 1800-tallet. Det var først etter at den meksikansk-amerikanske krigen endte i 1848, og dagens Arizona kom under amerikansk eie, at koloniseringspresset økte. Gjennom lønnsarbeid, internatskoler og etter hvert opprettelsen av reservater forsøkte amerikanske myndigheter å assimilere tohono o'odham. Innlemmelsen i USA betydde også at gruppen ble splittet i to, med en liten andel værende igjen i dagens Mexico.

I 1937 fikk tohono o'odham sin egen grunnlov.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg