Titanklorider, uspesifikk betegnelse på forbindelser mellom titan og klor.

Titan(IV)klorid, TiCl4 (titantetraklorid), er en molekylær, vannklar væske med stikkende lukt og kokepunkt 136,5 °C. Den ryker sterkt i fuktig luft, er giftig ved innånding og virker etsende på hud og vev. TiCl4 fremstilles teknisk i stor målestokk ved klorering av titan(IV)oksid i nærvær av koks i forbindelse med fremstilling av metallisk titan. Kloridet spaltes av fuktighet under dannelse av TiOCl2 som med mer vann spaltes videre til et vannholdig titan(IV)oksid: TiO2·aq.

En viktig bruk av titan(IV)klorid er til Ziegler-Natta-katalysatorer for polymerisasjon av eten under normalbetingelser, samt til fremstilling av metallisk titan etter Kroll-prosessen. TiCl4 blir videre brukt til fremstilling av rent titan(IV)oksid (se titanoksider) og organiske titanforbindelser (se titansyreestere), som beis i tekstilindustrien, ved farging av lær, som tåkedannende middel, ved fremstilling av spesialglass, keramiske produkter og kunstige perler, som katalysator ved mange organiske reaksjoner m.m.

Titan(III)klorid, TiCl3 (titantriklorid), forekommer i fire modifikasjoner. Med vann dannes både et fiolett og et grønt heksahydrat, TiCl3·6H2O. I luft oksideres det langsomt til titan(IV)klorid ved alminnelig temperatur. Titan(III)klorid blir brukt som reduksjonsmiddel og er bestanddel av de såkalte Ziegler-Natta-katalysatorer.

Titan(II)klorid, TiCl2 (titandiklorid), er et svart pulver som dannes når titan løses i saltsyre. Det er lite stabilt, virker sterkt reduserende og spalter vann under hydrogenutvikling, ofte under antennelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.