Titanhydrid, uspesifikk betegnelse på forbindelser mellom titan og hydrogen. Ved oppvarming av titan i en hydrogenatmosfære bibeholdes den heksagonale tetteste kulepakningen (se titan), og hydrogen tas opp i tetraedriske hulrom inntil en sammensetning TiH0,5. Ved fortsatt hydrogenopptak dannes en fase med kubisk tetteste kulepakning av titanatomer og variabel sammensetning mellom TiH og TiH2. Også her fylles tetraedriske hulrom. Hydrogen avgis ved oppvarming mellom 400 °C og 1000 °C i vakuum. Opptaket av hydrogen er forbundet med volumutvidelse av metallet. Samtidig blir det sprøtt slik at det lett kan pulveriseres.

Titanhydrid er et grått til svart pulver som er stabilt i luft ved romtemperatur, men som antennes og brenner ved oppvarming. Hydridet blir brukt til å forene glass og metall. Et tynt lag av titanhydrid legges på glasset. Metallet anbringes, f.eks. i pulverform, på hydridet, og det hele oppvarmes i vakuum til ca. 480 °C. Det dannes et tynt titansjikt, som forbinder glasset og metallet fast med hverandre. Hydridet anvendes ved overflatebehandling av titan-implanater (proteser), dessuten som desoksidasjonsmiddel, som getterstoff (se getterpumpe), til fremstilling av rent hydrogen, som gassutviklende drivmiddel for fremstilling av skummetaller m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.