Tinglig rett, tradisjonell betegnelse for en rett til eller i en ting, når retten har beskyttelse overfor alle og enhver. For eksempel eiendomsrett, bruksrett, panterett.

Eldre juridisk teori stilte opp en skarp motsetning mellom tinglig rett og obligatorisk rett (for eksempel krav på en pengesum). Karakteristisk for den siste skulle være at den rettet seg mot en person, og at bare skyldneren pliktet å respektere den (typisk er en kjøpekontrakt for fast eiendom). Et klassisk eksempel var at tinglige rettigheter ikke kunne foreldes, i motsetning til obligatoriske rettigheter.

I nyere juridisk teori har man gått bort fra et absolutt skille mellom tinglige og obligatoriske rettigheter. Man kan derfor ikke kalle en rett for «tinglig» eller «obligatorisk» og utlede rettsfølger av dette. De enkelte rettsspørsmål må løses konkret. Blant annet vil rettsbeskyttelsen overfor omverdenen bero på om retten er tinglyst eller registrert. Retten etter en kjøpekontrakt vedrørende fast eiendom vil således gjennom tinglysing få samme vern som den tinglyste pantobligasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Tunold, Åsne og Bergsholm, Einar: Sondringen mellom tinglige og obligatoriske rettigheter med vekt på fast eiendom, 2017, Finn avhandlingen

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg