Tinglig rett, tradisjonell betegnelse for en rett til eller i en ting, når retten har beskyttelse overfor alle og enhver. F.eks. eiendomsrett, bruksrett, panterett m.fl.

Eldre juridisk teori stilte opp en skarp motsetning mellom tinglig rett og obligatorisk rett (for eksempel krav på en pengesum). Karakteristisk for den siste skulle være at den rettet seg mot en person, og at bare skyldneren pliktet å respektere den (typisk er en kjøpekontrakt for fast eiendom). Et klassisk eksempel var at tinglige rettigheter ikke kunne foreldes, i motsetning til obligatoriske rettigheter. I nyere juridisk teori har man gått bort fra et absolutt skille mellom tinglige og obligatoriske rettigheter. Man kan derfor ikke kalle en rett for «tinglig» eller «obligatorisk» og utlede rettsfølger av dette. De enkelte rettsspørsmål må løses konkret. Bl.a. vil rettsbeskyttelsen overfor omverdenen bero på om retten er tinglyst eller registrert. Retten etter en kjøpekontrakt vedrørende fast eiendom vil således gjennom tinglysing få samme vern som den tinglyste pantobligasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.