Tilknytningsmønster er forskjellige måter barn og voksne kan være tilknyttet andre mennesker på. Tilknytningsteorien går ut på at barn (hos alle pattedyr) har en biologisk tendens til å vende seg til sine foreldre (eller tilknytningspersoner) når de er i fare og at voksne har en tilsvarende biologisk tendens til å ta vare på barna sine. Gjennom dette dannes det et biologisk fundert bånd mellom barn og foreldre.

Teoretisk grunnlag

Tilknytningsteorien ble utviklet i 1960-årene av den engelske psykoanalytikeren John Bowlby (1907-1990). Opprinnelig møtte teorien motbør fra psykoanalytisk hold, men i vår tid er den så godt som allment akseptert.

Barn og foreldre kan imidlertid være knyttet til hverandre på forskjellige måter. Bowlby's medarbeidere Mary Ainsworth og Mary Main utviklet metoder for å kartlegge disse måtene. Ainsworth ble kjent for fremmedsituasjonen (strange situation test), en test som kartlegger tilknytningsmønstre hos små barn (fra 1,5 år), mens Main konstruerte det voksne tilknytningsintervjuet (AAI, «adult attachment interview»). De brukte litt forskjellige begreper på mønstrene hos barn og voksne.

Tilknytningsmønstre

Tilknytningsmønster hos barn

  • A-mønster: engstelig-unnvikende
  • B-mønster: trygt
  • C-mønster: engstelig-ambivalent
  • Et fjerde mønster, D-mønster: desorganisert, er senere blitt lagt til

Tilknytningsmønster hos voksne

  • A-mønster: avvisende/distanserende
  • B-mønster: trygt/autonomt
  • C-mønster: overinvolvert
  • D-mønster: desorganisert
  • Et femte mønster: uavklart/desorganisert med henblikk på traumer og tap

Kjennetegn

Et trygt tilknytningsmønster kjennetegnes av et overveiende tillitsfullt forhold mellom barn og foreldre eller mellom partnere. Når det er fare på ferde, søker de hverandre og tar vare på hverandre. Slike barn lar seg nokså lett trøste.

Ved et engstelig-unnvikende eller avvisende/distanserende mønster underkommuniserer personen egen frykt eller utilpasshet, søker sjeldnere tilknytningspersonen for hjelp eller trøst og gir inntrykk av å klare seg selv. Forholdet får preg av fjernhet og selvtilstrekkelighet. Slike barn framstår som ikke å trenger trøst.

Ved et engstelig-ambivalent eller overinvolvert mønster er det lite som skal til før personen gir høyrøstet uttrykk for egen frykt og separasjonsangst og gjør mye for å påkalle tilknytningspersonens oppmerksomhet og omsorg. Forholdet får preg av overinvolvering og uklare grenser. Slike barn kan virke utrøstelig og trenger lang tid på å roe seg.

Et desorganisert mønster er preget av at personen mangler klare strategier for hvordan den skal oppføre seg under stress. Slike barn kan oppføre seg påfallende, med hodedunking, rugging og lignende og være vanskelig å komme i kontakt med.

Forekomst

Flertallet av befolkningen (rundt 70 prosent) i vestlige normalpopulasjoner har et trygt tilknytningsmønster.

Tilknytningsmønsteret er bare delvis stabilt. Det kan endres gjennom oppveksten og samme person kan ha forskjellig tilknytningsmønster til forskjellige mennesker.

Arv og miljø

Tilknytningsmønster er bare i liten grad arvelig. I hovedsak har det sin årsak i samspillsmønster mellom foreldre og barn i tidlig barndom. Det er økt forekomst av utrygge tilknytningsmønstre i miljøer preget av fattigdom, rusmiddelavhengighet, kriminalitet og vold.

Betydning

Tilknytningsmønster har betydning for livskvalitet og psykisk helse. Tilknytning er på mange måter «limet» i familier og det spiller seg også ut i grupper og i samfunnet som helhet. Det danner grunnlaget for en grunnleggende trygghet i forhold til andre mennesker.

Utrygg tilknytning hos voksne er forbundet med personlighetsproblemer. De fleste med personlighetsforstyrrelser har et utrygt tilknytningsmønster. Ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er mønsteret vanligvis overinvolvert, mens det hos personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse vanligvis er distanserende. Det er gjerne en målsetting i psykoterapi å gjøre tilknytningsmønsteret tryggere slik at vedkommende kan stole mer på sine nærmeste.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg