tilfeldig kraft (energiforsyning)

Tilfeldig kraft er en tidligere benyttet betegnelse på en type overskuddskraft som var tilgjengelig i år med stort tilsig, og som ikke kunne omsettes som fastkraft.

Det norske vannkraftsystemet har en sterkt varierende produksjonsevne fra år til år. For å sikre kraftforsyningen i tørrår, ble det etablert en produksjonskapasitet som ga overskudd i normalår. Før energiloven trådte i kraft ble mesteparten av produsert elektrisk energi omsatt til faste priser. Uten et effektivt kraftmarked ble produsentene ofte sittende igjen med et overskudd som ble kalt for tilfeldig kraft. Størrelsen av dette overskuddet var typisk rundt 6 TWh, men kunne i vannrike år bli betydelig høyere. For å ta hånd om denne overskuddskraften ble det etablert et eget marked, begrenset til noen få utvalgte kunder som ikke var avhengig av faste kraftleveranser. Der forholdene lå til rette for det ble det eksempelvis installert elektrokjeler i parallell med eksisterende oljekjeler. Med det oppnådde man en fleksibilitet som ga mulighet for veksling mellom bruk av elektrokjel i et normalår og oljekjel i et tørrår. Noe av den tilfeldige kraften ble også eksportert til nabolandene Sverige og Danmark, til avtalte priser.

Etter at energiloven trådte i kraft er det lukkede markedet for tilfeldig kraft erstattet av et åpent marked for all produsert elkraft, der i prinsippet alle forbrukere kan delta. I dette markedet vil det, så lenge markedet fungerer, være tilgang på kraft til en pris som løpende balanserer tilbud og etterspørsel. Prisen vil dermed variere med faktorer som påvirker produsert kvantum og totalt forbruk.