tidsplan (prosjektledelse)

For aktiviteter som planlegges gjennomført med mange personer er det vanlig å operere med en gradvis oppbygging til en maksimal bemanning og en tilsvarende gradvis nedtrapping på slutten. Pådraget av personer som arbeider med aktiviteten får da form av et trapes (derav navnet trapesmetoden), og dette benyttes til å beregne aktivitetens varighet når totalt arbeidsomfang, maksimalt bemanningsnivå og lengden på opp- og nedtrappingsperiodene er kjent.

Den vanligste måten å presentere en tidsplan på, er ved hjelp av et Gantt-diagram. Gantt-diagrammet ble utviklet i 1910 av den amerikanske ingeniøren Henry L. Gantt og regnes fortsatt som den beste måten å kommunisere en tidsplan på. Diagrammet inneholder en strek for hver aktivitet. Strekens lengde angir varigheten og strekens plassering viser når den skal utføres.

En svakhet med Gantt-diagrammet er at det ikke er særlig hensiktsmessig for å vise rekkefølgeavhengigheter mellom aktiviteter, for eksempel at utstøpingsarbeider ikke kan starte før forskaling er ferdigstilt. Slike avhengigheter er vanlig i alle prosjekter. For store prosjekter der rekkefølgeavhengigheter er viktig, kan det være hensiktsmessig å benytte nettverksplanlegging.

Den vanligste formen for nettverk viser gjerne aktivitetene som bokser. Disse er sammenbundet av linjer som angir rekkefølgeavhengighetene. I en nettverksanalyse beregnes tidligste og seneste start og slutt for hver aktivitet samt flyt. Flyt representere en planleggingsfrihet som angir hvor mye en aktivitet kan forskyves i tid uten at det får konsekvenser for prosjektet sluttdato. Aktiviteter med null flyt er kritiske aktiviteter. En sammenhengende kjede fra start til slutt av kritiske aktiviteter kalles for kritisk vei. Aktiviteter som ligger på kritisk vei tåler ikke en forsinkelse uten at det får konsekvenser for prosjektets sluttdato.

• prosjektledelse
• prosjektstyring
• prosjekt
• prosjektplanlegging
• Gantt-diagram

• Andersen, E. S. (2018). Prosjektledelse – et organisasjonsperspektiv. Oslo: Fagbokforlaget.
• Karlsen, J. T. (2017). Prosjektledelse: fra initiering til gevinstrealisering. Oslo: Universitetsforlaget
• Rolstadås, A., Olsson, N., Johansen, A. & Langlo, J. A. (2020). Praktisk prosjektledelse – fra idé til gevinst. 2. utgave. Trondheim: Fagbokforlaget.