Tidlig kristen kunst, betegnelse på kristen kunst inntil ca. 500 e.Kr.

En spesifikk kristen billedkunst kan spores tilbake til litt før 200 e.Kr. Stilistisk følger den utviklingen av samtidig romersk kunst. Fra denne overtar den også symbolske og dekorative motiver. Inspirerende var antagelig også den billedkunst som ble utviklet i visse jødiske samfunn som hadde overtrådt det tradisjonelle billedforbudet. De eldste monumentene, katakombemalerier og freskene i et lite huskapell i Dura-Europos i Syria, viser et rikt utvalg av bibelske scener hvor mirakler dominerer. I tillegg kommer symbolske figurer som f.eks. Den gode hyrde.

Med kristendommens gjennombrudd under Konstantin den store ble det utviklet monumentale komposisjoner i de store, nye kirkene som reiste seg utover på 300-tallet. Mosaikkene spiller en dominerende rolle. Gulvmosaikker har gjerne løsere komposisjoner med figurene plassert i felter eller spredt jevnt ut over flaten. I dem finnes det relativt få bibelske scener, da man ville unngå å trå på de hellige personer; symbolske og dekorative motiver dominerer.

Veggmosaikkene, som var konsentrert over søyleradene i kirkens midtskip, i apsis og på triumfbuen foran denne, synes tidlig å ha fått en mer dogmatisk ikonografi. Et eksempel er Santa Maria Maggiore i Roma (430-årene) med scener fra Det gamle testamente over søylene og scener fra Jomfru Marias liv og Jesu barndom på triumfbuen. Kristne motiver gjorde sitt inntog også i tekstilkunsten og i bokmaleriet, hvor de ledsaget Den hellige skrift.

Rundskulptur spilte en beskjeden rolle i tidlig kristen kunst. Noen statuetter med religiøse motiver er bevart, ellers dominerer relieffene, særlig sarkofagrelieffer. Fra siste halvdel av 200-tallet kjenner man sarkofager med kristne motiver, men først med Konstantins toleranseedikt av 313 kan man tale om noen større produksjon. I begynnelsen dominerte mirakler og scener fra Jesu og apostlenes liv. Scenene er sidestilt på sarkofagfronten og går over i hverandre uten tydelig skille. Mot midten av 300-tallet ble det mer vanlig å dele opp sarkofagfronten ved hjelp av trær, søyler o.l., og motivene ble mer dogmatiske. 300-tallet var den store perioden for tidlig kristne sarkofager, siden gikk produksjonen tilbake. Fra 400-tallet er det bl.a. bevart en del sarkofager fra Ravenna, mange med symbolske motiver (lam, due). De er muligens inspirert av bysantinsk kunst. Det ble også skapt dekorative arkitektoniske relieffer til kirker samt relieffer i tre (dørene fra Santa Sabina i Roma og Sant'Ambrogio i Milano) og elfenben, sistnevnte er hovedsakelig diptykher (se diptykhon) og bokomslag.

Monumental kristen arkitektur ble først mulig under Konstantin. Den mest typiske representant for denne arkitekturen er basilikaen. Dens inspirasjonskilder er noe uklare. Både den romerske torgbasilika, forskjellige romerske kultbygninger utenom det vanlige, gresk-inspirerte templer og muligens også visse representative deler av keiserpalasset kan ha spilt en rolle. Se basilika.

Rundbygninger ble mest benyttet til gravbygninger og baptisterier. En langskipet bygning og en rundbygning ble etter hvert kombinert, som i Den hellige gravs kirke i Jerusalem eller Fødselskirken i Betlehem. På 300-tallet fantes kupler og hvelv så godt som bare i rene sentralbygg, men på 400-tallet ble kuppelen innført også i korsformede kirkerom. Et tidlig eksempel er Hosios Loukas i Saloniki. Denne kirketypen ble videreutviklet og fikk stor betydning i bysantinsk arkitektur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.