Thigmotropisme er en vekstbevegelse hos planter som fremkalles ved og beveger seg mot eller fra en berøring. Thigmotropisme gjør det mulig for planten å vokse rundt et objekt, for eksempel for å unngå det eller slynge seg rundt det. Røtter som vokser utenom hindringer og slyngtråder som slynger seg rundt fester, slik som de hos hageert, er to eksempler på thigmotropisme. Som i andre tropismer skjer veksten ved at organet som reagerer vokser mer på den ene siden, slik at det krummer seg.
Drueplanten har thigmotropisme, det vil si en vekstbevegelse hos planter som fremkalles ved ensidig berøring. Den danner da slyngtråder.
Thigmotropisme til forskjell fra thigmonasti og thigmomorfogenese
Thigmotropisme skiller seg fra thigmonasti ved at retningen på bevegelsen til planteorganet er bestemt av berøringens posisjon. Når slyngtråders bevegelser er thigmonastiske så er retningen på bevegelsen deres uavhengig av berøringens posisjon. Slyngtråder med thigmonasti krummer seg alltid i samme retning.
Thigmotropisme er også forskjellig fra thigmomorfogenese. Thigmomorforgenese er redusert lengdevekst og sterkere vekst utover i bredden som følge av berøring.
Thigmotropisme i slyngtråder
Planter med slyngtråder finner feste ved hjelp av dem, slik at de kan vokse videre uten å måtte produsere kraftige stengler. Den unge slyngtråden utfører en rytmisk sirkel- eller ellipseformet bevegelse. Når den støter mot en gjenstand krummer den seg mot sin morfologiske underside, og tvinner seg gjentatte ganger om støtten. Hvor lang tid det tar fra berøringen til reaksjonen varierer. Reaksjonen kan komme etter cirka et halvt minutt men også flere timer etter berøringen. En slyngtråd kan krumme seg om en gjenstand opptil flere ganger i løpet av en time.
Også lengre nede på slyngtråden kan det skje en opprulling, slik at plantens feste blir elastisk fjærende. I tillegg til at veksten på oversiden av slyngtråden er større enn på undersiden slik at den krummer seg om støtten, trekker også cellene som berører støtten seg litt sammen slik at opprullingen blir enda mer markert. Det er sannsynlig at plantehormonene auxin og etylen spiller en rolle her, men ellers er forholdene langt fra klarlagt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.