Slyngtråd. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

thigmotropisme

Drueplanten har thigmotropisme, det vil si en vekstbevegelse hos planter som fremkalles ved ensidig berøring. Den danner da slyngtråder.
Slyngtråd
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Thigmotropisme er vekstbevegelse hos planter fremkalt ved ensidig berøring. Dette er velkjent hos mange klatreplanter som har slyngtråder, for eksempel villvin og erteplanter.

Faktaboks

Etymologi
av gresk ‘berøre’ og -tropi
Også kjent som
haptotropisme

Ved slyngtrådenes hjelp får planten feste og kan vokse uten å måtte produsere kraftige stengler. Den unge slyngtråden utfører en rytmisk sirkel- eller ellipseformet bevegelse. Når den støter mot en gjenstand krummer den seg mot sin morfologiske underside og tvinner seg gjentatte ganger om støtten. Denne reaksjonen kommer fra cirka 1/2 minutt til flere timer etter berøringen.

Også lengre nede på slyngtråden kan det skje en opprulling, slik at plantens feste blir elastisk fjærende. Krumningen omkring støtten skyldes at veksten på oversiden av slyngtråden er større enn på undersiden. Det er sannsynlig at plantehormonene auxin og etylen spiller en rolle her, men ellers er forholdene langt fra klarlagt. I noen tilfelle er krumningens retning avhengig av hvilken side av slyngtråden som berøres (egentlig thigmotropisme). I andre tilfeller er den bestemt av egenskaper ved organet og skjer da alltid i samme retning (thigmonasti).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg