thesmoforier

Hades røver Persefone

Artikkelstart

Thesmoforier (entall: Thesmoforia) er et navn på årlige festivaler som i antikken ble feiret over hele den greske verden. Festivalen var primært dedikert til gudinnen Demeter, men også hennes datter Kore, som senere fikk navnet Persefone, gudinnen for den gode fødsel Kalligeneia og Zevs Eubouleos (den gode rådgiver) ble æret. Sentrale tema i feiringene var jordbruk og årstider, men også gifte kvinners fruktbarhet, ekteskapet og fødsel. Thesmoforiene regnes som de største kvinnefestivalene i antikken og de fleste steder var det kun gifte kvinner som kunne delta.

Faktaboks

Uttale
thesmofˈorier

Opphav

Myten om Hades’ bortføring av Kore var sentral for festivalen. Ifølge myten ble Kore røvet av Hades som tok henne med til sin bolig i underverdenen hvor hun ble hans hustru, nå med navnet Persefone. Demeter skal ha innstiftet thesmoforiene mens hun lette etter sin datter. Andre mente at festivalen ble bragt fra Egypt til Peloponnes av danaidene, noe som tyder på at festivalen ble sett på som veldig gammel. I sin bok om Egypt forteller historikeren Herodot at det var knyttet mysterier til festivalen, hemmeligheter som var forbeholdt de initierte og som det var ulovlig å skrive om. Dette bekreftes også av andre kilder, mens andre steder, som i Mykene, var festivalen åpen for alle som ønsket å delta. Komedieforfatteren Aristofanes beskriver i sitt stykke Kvinnene ved thesmoforiefesten (411 f.v.t.) hvordan athenske menn forsøker å spionere på ritene for å finne ut hva som skjer der. Andre kilder forteller om hvordan menn som spionerte ble straffet med fangenskap, tortur og i ett tilfelle kastrering.

Festivalen

Thesmoforiene er gamle og hadde mange lokale forskjeller. De fleste kildene vi har forteller om festivalen i Athen. Her, og de fleste andre steder, varte feiringen i tre dager, fra 11.-13. pyanopsion, som tilsvarer oktober. I Syrakus, på Sicilia, varte feiringen i ti dager. Det kan forklares med at Demeter og Persefone hadde en spesielt viktig plass her.

I Athen var det kun gifte kvinner fra adelen som hadde adgang til festivalen. Slik var det ikke nødvendigvis andre steder, og på øya Delos skal også menn hatt tilgang til festivalen.

Den første dagen ble omtalt som anodos, som betyr veien opp. Det viser antagelig til veien kvinnene tok opp til Demeter-helligdommen, som lå i skråningen på vei opp til Akropolis. De bragte med seg utstyr, mat og ikke minst grisungene som skulle ofres til Demeter. Kvinnene bygde også egne hytter på helligdommen. Her skulle de bo under festivalen og dermed holde seg unna sine ektemenn. Seksuell kontakt var strengt forbudt. Grisungene skal ha blitt ofret på kvelden, ved at de ble kastet ned i grop viet til Demeter og Kore. Her skulle grisungene ligge og råtne før de ble lagt på alteret på festivalens siste dag. Offeret var sentralt i festivalen og det kan også være fra dette at festivalen henter sitt navn. Demeter og Kore ble omtalt som Thesmophoros, som kan enten bety «den som bærer det som skal legges ned» eller «den som bringer lovene». Offeret spiller uansett på myten om bortrøvelsen av Kore, som forteller at da hun ble tatt ned under jorden av Hades falt også grisene til den mytiske grisebonden Eubouleos ned i hullet med henne.

Dag to, Nesteia (faste), var en fastedag. På denne dagen skulle ikke kvinnene gjøre noe. Athen ga sine fanger fri denne dagen og det ble heller ikke holdt noen møter i domstolen. Forfatteren Plutark (45-125) omtaler dagen som festivalens «mørkeste», noe som henviser til myten hvor Demeter faster mens hun leter etter sin datter.

Dag tre var festivalens festdag. Fødselsgudinnen Kalligeneia ble æret på denne dagen i Athen, antagelig som et symbol på Persefones’ gjenkomst. Man hentet nå fram de råtne restene av grisungene fra gropen. Disse ble lagt på alteret, muligens som et symbol på gjødsel for jorda.

Flere forfattere, deriblant Apollodoros og Aristofanes, forteller at kvinnene på et tidspunkt under festivalen delte seg i grupper og skjelte ut hverandre. Det er visstnok fra dette at diktgenren Iambos, hvis formål ser ut til å være å krenke en annen person, har sitt opphav. Vi vet ikke når dette fant sted under festivalen.

Jordens, men også kvinnens fruktbarhet var viktig i denne festivalen. Ekteskapet var også i fokus og Kalligeneias rolle på den tredje dagen tyder også på at fødsel og kvinnens rolle i samfunnet sto i sentrum. Thesmoforiene var nok også en bekreftelse av ekteskapsinstitusjonen og dens betydning for bystatens framtid.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder

  • Bremmer, Jan (1999). Greek Religion. Cambridge, Cambridge University Press.
  • Burkert, Walter (1985). Greek Religion. Cambridge (Mass.), Harvard University Press.
  • Pedley, John (2005). Sanctuaries and the Sacred in the Ancient Greek World. Cambridge, Cambridge University Press.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg