Thesmoforiene er gamle og hadde mange lokale forskjeller. De fleste kildene vi har forteller om festivalen i Athen. Her, og de fleste andre steder, varte feiringen i tre dager, fra 11.-13. pyanopsion, som tilsvarer oktober. I Syrakus, på Sicilia, varte feiringen i ti dager. Det kan forklares med at Demeter og Persefone hadde en spesielt viktig plass her.
I Athen var det kun gifte kvinner fra adelen som hadde adgang til festivalen. Slik var det ikke nødvendigvis andre steder, og på øya Delos skal også menn hatt tilgang til festivalen.
Den første dagen ble omtalt som anodos, som betyr veien opp. Det viser antagelig til veien kvinnene tok opp til Demeter-helligdommen, som lå i skråningen på vei opp til Akropolis. De bragte med seg utstyr, mat og ikke minst grisungene som skulle ofres til Demeter. Kvinnene bygde også egne hytter på helligdommen. Her skulle de bo under festivalen og dermed holde seg unna sine ektemenn. Seksuell kontakt var strengt forbudt. Grisungene skal ha blitt ofret på kvelden, ved at de ble kastet ned i grop viet til Demeter og Kore. Her skulle grisungene ligge og råtne før de ble lagt på alteret på festivalens siste dag. Offeret var sentralt i festivalen og det kan også være fra dette at festivalen henter sitt navn. Demeter og Kore ble omtalt som Thesmophoros, som kan enten bety «den som bærer det som skal legges ned» eller «den som bringer lovene». Offeret spiller uansett på myten om bortrøvelsen av Kore, som forteller at da hun ble tatt ned under jorden av Hades falt også grisene til den mytiske grisebonden Eubouleos ned i hullet med henne.
Dag to, Nesteia (faste), var en fastedag. På denne dagen skulle ikke kvinnene gjøre noe. Athen ga sine fanger fri denne dagen og det ble heller ikke holdt noen møter i domstolen. Forfatteren Plutark (45-125) omtaler dagen som festivalens «mørkeste», noe som henviser til myten hvor Demeter faster mens hun leter etter sin datter.
Dag tre var festivalens festdag. Fødselsgudinnen Kalligeneia ble æret på denne dagen i Athen, antagelig som et symbol på Persefones’ gjenkomst. Man hentet nå fram de råtne restene av grisungene fra gropen. Disse ble lagt på alteret, muligens som et symbol på gjødsel for jorda.
Flere forfattere, deriblant Apollodoros og Aristofanes, forteller at kvinnene på et tidspunkt under festivalen delte seg i grupper og skjelte ut hverandre. Det er visstnok fra dette at diktgenren Iambos, hvis formål ser ut til å være å krenke en annen person, har sitt opphav. Vi vet ikke når dette fant sted under festivalen.
Jordens, men også kvinnens fruktbarhet var viktig i denne festivalen. Ekteskapet var også i fokus og Kalligeneias rolle på den tredje dagen tyder også på at fødsel og kvinnens rolle i samfunnet sto i sentrum. Thesmoforiene var nok også en bekreftelse av ekteskapsinstitusjonen og dens betydning for bystatens framtid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.