Terningkapitél, kapitéltype med tilnærmet terningform, kjent fra tidlig romansk bygningskunst. På en arkitektonisk velformet måte formidler terningkapitél overgangen fra den runde søyle til de massive murmasser. De fire trapesformede sider er ofte smykket med figurrelieffer eller ornamenter. Terningkapitél forekommer første gang ca. år 1000 og utfolder seg særlig rikt i Tyskland, der det også holder seg lengst, inntil det avløses av gotikkens mer differensierte og skulpterte kapitélformer.

I Norgeer de rikt dekorerte terningkapitéler av tre i Urnes stavkirke de mest karakteristiske.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.