Tenreker er en familie i ordenen afrikainsektetere. Det finnes 31 arter i åtte slekter, og alle er endemiske for Madagaskar. Familien har hatt en varierende plassering innen systematikken, men er nå plassert i en ny orden.

Faktaboks

Etymologi

Navnet stammer fra det lokale navnet «tendrac», først beskrevet av en europeer i 1661

Også kjent som
Familien , børstepiggsvin
Vitenskapelig navn
Tenrecidae

Dagens store mangfold av arter stammer fra én enkelt art som kom til Madagaskar for mellom 30 og 56 millioner år siden. Her utviklet og tilpasset den seg til mange forskjellige, ledige nisjer. Gjennom denne utviklingen ble det skapt morfologiske paralleller til andre grupper av pattedyr; piggsvin, spissmus og husmus. Dette er et glimrende eksempel på konvergent evolusjon og en årsak til at det tok så lang tid å avklare deres systematiske plassering.

Beskrivelse

Denne familien beskrives best ved å beskrive de tre underfamiliene den er inndelt i, fordi de er så ulike.

Underfamilien Tenrecinae

Denne har fem arter i fire slekter, som alle har hår omdannet til pigger. To av artene, piggsvintenrek (Echinops telfairi) og dvergpiggsvintenrek (Setifer setosus), ligner svært mye på vårt hjemlige piggsvin, med pigger over det meste av kroppen unntatt på hodet. De er endel mindre enn vårt piggsvin, med en lengre snute. Når de blir truet, ruller de seg sammen til en ball, slik at piggene beskytter hele dyret. Kullstørrelsen er inntil seks unger.

En tredje art, børstepiggsvin (Tenrec eucaudatus), kan også minne litt om vårt piggsvin, men den har ikke like stive pigger. Den har en blanding av hår med varierende stivhet, med en kam av stive hår over ryggen som kan reises opp. Den mangler helt hale. Dette er den største arten i tenrek-familien. Den veier oftest inntil 430 gram, men kan veie over to kilo. Vekten varierer så mye fordi den lagrer fett på kroppen, som en forberedelse til dvale. Alle de tre artene går i vinterdvale, og de kan også gå i en lettere, daglig dvale.

Børstepiggsvin er kjent for sine store ungekull, den får flest unger av alle placentadyr. Kullstørrelsen varierer mellom 15 og 25 unger. Drektighetstiden er rundt to måneder lang, og ungene må klare seg selv når de er 1–2 måneder gamle. Ungene har et spesielt lydproduserende organ, en spesiell samling pigger midt på ryggen. Når de gnir disse piggene mot hverandre, lages en lyd som varierer i frekvens fra så vidt hørbar for oss mennesker til ultralyd som vi ikke kan høre. Lyden brukes antakelig til kommunikasjon innen familien, slik at ungene kan vite hvor de andre er og moren kanskje holde oppsyn med hele den store flokken. Denne egenskapen forsvinner når ungene skifter til voksen pels.

De to siste artene i denne underfamilien tilhører slekten Hemicentetes og kalles for stripetenreker. De har et karakteristisk utseende med svarte og lysere striper langs kroppen. De lysere stripene kan være gråkvite eller gulbrune. Rundt nakken, like bak hodet, har dyrene en ring av lengre pigger. Disse brukes aktivt når dyrene forsvarer seg. Midt på ryggen er det et lydproduserende organ av spesielle pigger, på samme måte som hos børstepiggsvin. Stripetenreker har pigger over hele kroppen. Stripene fungere antakelig som et varselsignal til fiender. Stripetenreker forsvarer seg aktivt, og pigger som fester seg i et rovdyr, kan forårsake betennelse. Begge artene mangler hale, de kan veie inntil 129 gram. Også stripetenreker kan gå i dvale.

Underfamilien Oryzorictinae

Denne har 25 arter i tre slekter. Slekten Microgale («spisstenreker») er størst med 21 arter, mange av disse er nylig oppdaget. Dette er små tenreker, de fleste veier mindre enn 30 gram. Kun to arter er større; størst er vanntenreken (Microgale mergulus), som kan veie 110 gram. De to minste artene veier kun 2–5 gram. På alle måter ligner disse artene på spissmus, med en lang, spiss snute og små øyne. Mange har imidlertid en lengre hale, den kan være mer enn dobbelt så lang som kroppen. Pelsfargen er gråbrun. Muligens får de kun et par unger i kullet. Kunnskap mangler om de fleste artene.

Vanntrenreken er den mest spesielle arten i denne slekten. Den lever langs elver og bekker og finner maten sin under vann. Føden består av insektlarver, dessuten små krepsdyr, fisker, frosk og rumpetroll. Vanntenreken er nattaktiv og tilbringer dagen i ei hule. Pelsen er tett, kort og myk. Halen er kraftig og litt lenger enn kroppslengden, den er flattrykt fra sidene og fungerer kanskje som et ror. Vanntenreken har svømmehud mellom tærne, langs kanten av bakføttene er det dessuten en kant av stive hår.

Underfamilien inneholder dessuten to arter av «ristenreker» i slekten Oryzorictes. Disse ligner også på spissmus, men er kraftigere bygd både i kropp og hode. Øyne og ører er svært små og nesten skjult i pelsen, mens føttene er brede med lange klør. Disse to artene lever antakelig mye under bakken og kan til en viss grad sammenlignes med moldvarper.

De to siste artene i underfamilien tilhører slekten Nesogale. De er også temmelig små, de veier 20–50 g, og halen er litt lenger enn kroppen. Én av artene lagrer fett i halen, som dermed kan bli ganske tykk. Dette hjelper den til å overleve tørketiden.

Underfamilien Geogalinae

Denne underfamilien har kun én kjent art, langøretenrek Geogale aurita, men det kan finnes enda en art. Dens systematiske plassering er fortsatt under diskusjon.

Langøretenrek er en liten art, den veier kun 6–9 gram. I utseende ligner den mye på en liten husmus. Halelengden er rundt halvparten av kroppslengden. Ørene er ganske store, de kan bli nesten to cm lange. Langøretenrek ser ut til å ha spesialisert seg på å spise termitter, men den spiser også andre virvelløse dyr. Den er nattaktiv og gjemmer seg om dagen i trehull, for eksempel i falne trestammer. Den bruker dvale både daglig og sesongmessig.

Levevis

Alle artene er først og fremst nattaktive. Dagen tilbringer de i et trehull eller hule under bakken, noen graver også egne ganger. De er temmelig altetende, men spiser først og fremst insekter. Meitemakk er viktig føde for mange arter. Dessuten spiser de andre virvelløse dyr og noe frukt.

Snuten er lang og brukes antakelig til å rote i løv og løs jord med. Luktesansen er antakelig viktig for å finne byttedyr. De lever i ulike typer skoger, både tørre og fuktige. For det meste oppholder de seg på bakken, men enkelte arter kan også klatre i trær.

Utbredelse og status

Mange tenreker synes fortsatt å ha en ganske vid utbredelse på Madagaskar og er ganske vanlige. Enkelte arter har imidlertid en begrenset utbredelse og er dermed svært sårbare. To arter er klassifisert som truet (EN) på rødlista, mens fire er klassifisert som sårbare (VU). Alle disse seks er spisstenreker i slekten Microgale.

Madagaskars unike fauna er utsatt for mange menneskeskapte trusler. Truslene er først og fremst ødeleggelse og forringelse av habitater; en stor del av skogene på Madagaskar er hogd ned. Klimaendringer vil komme til å forverre problemet. Innførte arter, som svartrotte (Rattus rattus), husmus (Mus musculus), asiatisk husspissmus (Suncus murinus) og småsivett (Viverricula indica), medfører både predasjon og konkurranse for de innfødte tenrekene. Hunder tar nok også mange tenreker. De største tenrekene blir også jakta på for mat, og et par av dem blir holdt som kjæledyr.

Børstetenreken er blitt innført til flere øyer utenfor Madagaskar, Seychellene, Mauritius og Réunion, for å tjene som føde for plantasjearbeidere. På Seychellene forårsaker den skader på jordbruksavlinger når den leter etter mat i åkrene, og den kan også spise endemiske øgler. Denne arten blir også servert på restauranter i noen byer på Madagaskar.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jenkins, P.D. 2018. Family Tenrecidae (tenrecs and shrew tenrecs. S. 134-173 i Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. Handbook of the mammals of the world. 8. Insectivores, sloths and colugos. Lynx Edicions, Barcelona.

Faktaboks

tenreker
Tenrecidae
GBIF-ID
9613

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg