Davis Cup er en tennisturnering mellom land som spilles etter utslagsmetoden.

Faktaboks

Uttale
dˈeivis kʌp
Også kjent som

offisielt navn: The International Lawn Tennis Challenge Trophy

er et evigvandrende trofé i tennis. Det ble oppsatt i 1900 av amerikaneren Dwight Filley Davis (1879–1945) til en landskamp mellom USA og Storbritannia, hvor han selv deltok. Trofeet tildeles nå vinneren av en årlig turnering for nasjonslag (menn), som spilles etter utslagsmetoden.

Hvert lag består av 2–4 spillere, og en landskamp varer normalt i tre dager og omfatter fire singlekamper og én doublekamp på utendørs eller innendørs bane. Pokalfinalen går fra 1981 mellom de to gjenværende lagene i en verdensgruppe, som omfatter 16 nasjoner. Øvrige land spiller i gruppe 1, 2, 3 eller 4, som alle er delt inn i tre geografiske soner, med mulighet til å kvalifisere seg til verdensgruppen.

Norge i Davis Cup

Norge deltok for første gang i 1928. Beste prestasjon var i 1995, da det norske laget tapte kvalifiseringsspill mot Belgia om en plass i verdensgruppen. Dette var første gang Norge spilte om en plass i verdensgruppen, eller World Group.

Christian Ruud debuterte for det norske Davis cup laget i 1989, og var bare 16 år den gangen. Han var den viktigste spilleren for Norge, sammen med double spesialist Bent Ove Pedersen fra 1989 til 2000. Norge ble i 1991 vinnere av Europa/Afrika sone gruppe 2, og rykket opp til sone 1 fra 1992 sesongen. I 1994 spilte Norge mot Kroatia i Zagreb, hvor Croatia vant 3-2. Da vant Christian Ruud begge sine single kamper og beseiret den gangen nr. 6 i verden, Goran Ivanisevic i fem sett. En av tidenes beste enkelprestasjoner fra en norsk tennisspiller. Norge slo Isreal i sone 1, og var for første gang klar for en sluttspillkamp om plass i World Group. Etter tapet for Belgia i kvalifiseringsspill til World Group 1995, rykket Norge ned til sone 2 i 1996.

Jan Frode Andersen og Stian Boretti var Norges viktigste spillere mellom 2000 og 2007 sesongen. Etter at Christian Ruud la opp i 2002, var Norge igjen tilbake i sone 1 for sjette og siste gang i 2003 sesongen. Stian Boretti er den norske spilleren med flest kamper vunnet for Norge i Davis Cup. Han spilte 39 landskamper på 15 år og vant totalt 38 kamper, hvorav 26 i single og 12 i double.

Norge var en av de svakeste nasjonene mellom 2008 og 2011.

Ny Ruud-era

Fra 2015 fikk norsk tennis en ny renesanse i Davis Cup, representert ved Casper Ruud. Norge gikk fra sone 3 til sone 2 i 2015 med Victor Durasovic med på laget. Disse to, Casper Ruud og Victor Durasovic har vært de to viktigste spillerne for Norge i Davis Cup fra 2015 og frem til 2024, både i single og double. Norge kom også tilbake i Wourld Group 1 fra 2020. I 2021 slo Norge Usbekistan og Ukraina og kvalifiserte seg dermed til Davis Cup Finals som det nå heter. Norge ble slått av Kasakhstan i 2022 om den plassen og rykket tilbake i World Group 1. Norge er fra 2024 sesongen i World Group 1.

Norges rangering i Davis Cup

Norge er pr. 4. mars 2024 rangert som nummer 31 i verden.

Historikk

USA vant i 1900 og neste gang det ble arrangert i 1902. Turneringen utviklet seg og gikk i 1905 fra å være en landskamp, til å inkludere land som Frankrike, Østerike, Belgia, Australia og New Zealand. I 1912 kom turneringen inn under Det Internasjonale Tennisforbundets overoppsyn og er etter hvert blitt verdensomfattende. Fra 1920 tallet spilte fler enn 20 nasjoner med i Davis Cup. De tidlige årene var dominert av USA, Storbritannia og Australia, men Frankrike kom til og vant i 1927 med de berømte fire muskuterene – Jean Borotra, Jacques Brugnot, Henri Cochet og Rene Lacoste. Etter dette var det igjen dominans fra USA, Storbritannia og Australia helt frem til 1970 tallet, hvor tennisen ble profesjonell. I 1969 var det 50 nasjoner som deltok i turneringen. Davis Cup gikk etterhvert gjennom en rekonstruering, og fra 1972 ble formatet forandret. Da ble det arrangert innledende runder med hjemme og bortekamper, i et cupformat eller tablå hvor til slutt en vinner ble kåret. Tidligere hadde fjorårets vinner kunnet velge spillested og fått en såkalt friplass direkte til finalen.

World Group

Davis Cup vokste med stadig flere nasjoner som kom til, og fra 1981 ble formatet foandret med en såkalt World Group. World Group bestod av de 16 beste lagene i verden. De resterende nasjonene ble splittet inn i regionale soner, hvor målet var å kvalifisere seg inn til World Group. På 1980 tallet hadde Sverige og Tyskland sin storhetstid med tre seire hver. I 1993 passerte Davis Cup 100 deltagende nasjoner. Davis Cup spilte også den hundrede finalen i 2012, hvor Tsjekkia vant på hjemmebane i Praha. Davis Cup er arrangert hvert år unntatt 1901, 1910, 1915–1918 og 1940–1945. I 1923 ble nasjonene delt inn i geografiske soner, og konkurransen, som opprinnelig var for amatører, ble i 1970 åpnet for profesjonelle spillere.

Nytt format

I 2018 ble det bestemt at et nytt format skulle komme på plass i Davis Cup. Konseptet skulle være mer komprimert og bestå av et sluttspill hvor de 18 beste nasjonene i verden møttes og konkurrerte om Davis Cup trofeet over en uke. Davis Cup ble delvis solgt til eksterne aktører i gruppen Kosmos. Sammen med ITF skulle de drive et mer kommersielt produkt og tiltrekke seg flere sponsorer.Kampene ble nå også kortet ned til best av tre sett, fra tidligere best av fem sett. Fra 1900 var regelen hjemme- og bortekamper, med best av fem setts kamper. I 2019 ble en 117 år lang tradisjon erstattet med et gruppespill eller sluttspill og kortere kamper. Det internasjobnale tennisforbundet, ITF valgte å bryte samarbeidet med Kosmos etter press fra fans og tennispillere. Fra 2023 tok ITF over kontrollen av Davis Cup.

Kjente tennisnavn og Davis Cup

Mange store tennisnavn har deltatt i Davis Cup. Å vinne Davis Cup har alltid vært gjevt blandt de aller beste tennisspillerne i verden. Det er noe helt unikt å vinne dette trofeet med det spesielle navnet – Davis Cup.

Spillere som Fred Perry, Don Budge, Roy Emerson, Rod Laver, Jimmy Connaors, Bjørn Borg, John McEnroe, Mats Wilander, Stefan Edberg, Boris Becker, Andre Agassi og Pete Sampras har alle hatt store karrierer individuelt og på landslag.

I de senere år har spillere som Goran Ivanisevic, Marat Safin, Lleyton Hewitt, Roger Federer, Andy Roddick, Rafael Nadal, Novak Djokovic og Andy Murray representert sine respektive nasjoner med lidenskap og dedikasjon til denne nasjonskampen. Davis Cup fortsetter å tiltrekke seg de beste spillerne i verden, den dag i dag.

Verdens største lagturnering

I 2023 spilte rekordmange nasjoner Davis Cup. Med 155 deltagende nasjoner er Davis Cup verdens største lagturnering for sport.

Vinnere

År Vinnernasjon
1900 USA
1901 Ikke arrangert
1902 USA
1903–1906 Storbritannia
1907–1909 Australasia1
1910 Ikke arrangert
1911 Australasia1
1912 Storbritannia
1913 USA
1914 Australasia1
1915–1918 Ikke arrangert
1919 Australasia1
1920–1926 USA
1927–1932 Frankrike
1933–1936 Storbritannia
1937–1938 USA
1939 Australia
1940–1945 Ikke arrangert
1946–1949 USA
1950–1953 Australia
1954 USA
1955–1957 Australia
1958 USA
1959–1962 Australia
1963 USA
1964–1967 Australia
1968–1972 USA
1973 Australia
1974 Sør-Afrika
1975 Sverige
1976 Italia
1977 Australia
1978–1979 USA
1980 Tsjekkoslovakia
1981–1982 USA
1983 Australia
1984–1985 Sverige
1986 Australia
1987 Sverige
1988–1989 Vest-Tyskland
1990 USA
1991 Frankrike
1992 USA
1993 Tyskland
1994 Sverige
1995 USA
1996 Frankrike
1997–1998 Sverige
1999 Australia
2000 Spania
2001 Frankrike
2002 Russland
2003 Australia
2004 Spania
2005 Kroatia
2006 Russland
2007 USA
2008-2009 Spania
2010 Serbia
2011 Spania
2012 Tsjekkia
2013 Tsjekkia
2014 Sveits
2015 Storbritannia
2016 Argentina
2017 Frankrike
2018 Kroatia
2019 Spania
2020 Ingen turnering på grunn av koronapandemien
2021 Russland
2022 Canada
2023 Italia

1 Australia og New Zealand felles lag

Antall seirer 1900-2023

Land Antall
USA 32
Australia1 28
Storbritannia 10
Frankrike 9
Sverige 7
Spania 6
Tyskland2 3
Tsjekkia 2
Russland 3
Kroatia 2
Argentina 1
Italia 2
Serbia 1
Sveits 1
Sør-Afrika 1
Tsjekkoslovakia 1
Canada 1

1Australia og New Zealand (Australasia) t.o.m. 1912

2Vest-Tyskland t.o.m. 1989

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg