tenness

Tenness er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 117 og atomsymbol Ts. Atomet hører inn under de supertunge grunnstoffene. Tenness antas å tilhøre gruppe 17 i periodesystemet, og dermed være et halogen og stå under astat (At).

Grunnstoffet har bare blitt fremstilt ved kjernereaksjoner og ble første gang rapportert laget og beskrevet i Physical Review Letters i april 2010. Eksperimentet ble utført ved forskningssentret i Dubna i Russland av russiske og amerikanske forskere. For å utføre selve forsøket måtte en lang forberedelse til:

• 250 dager nøytronbestråling av ²⁴⁸Cm (curium) (singel nøytron-innfangning) og andre lettere Cm-isotoper (multippel nøytron-innfangning) i høyfluksreaktoren i Oak Ridge i USA for å lage 22 mg ²⁴⁹Bk (berkelium), som har 350 dagers halveringstid og desintegrerer med β-utsendelse til ²⁴⁹Cf (californium).
• 90 dager renseprosess for å renfremstille berkelium.
• Frakt fra USA til Demitrovgrad i Russland for å lage berkelium-target.
• 150 dagers bestråling med kalsiumioner (⁴⁸Ca) i U-400 syklotronen i Dubna.

Forskerne benyttet to forskjellige kinetiske energier (hastigheter) på kalsiumstrålen som førte til dannelsen av to isotoper av Tenness. Etter fusjon av ⁴⁸Ca og ²⁴⁹Bk ble det i det ene tilfelle avgitt tre nøytroner og i det andre fire nøytroner. Det ble observert totalt seks atomer med atomnummer 117, fem med massetall 293 og ett med massetall 294. Begge isotopene er α-radioaktive og halveringstidene er målt til henholdsvis 21 og 112 millisekunder.

Fram til 2016 hadde tenness det midlertidige navnet ununseptum og atomsymbolet Uus. De midlertidige grunnstoffnavnene settes sammen av prefikser som er basert på sifrene i atomnummeret, som her er 117. Grunnstoffet fikk navn etter prefiksene un, for tallet 1, og sept, for tallet 7.

Stabilitetsøya

Interessen for undersøkelser av supertunge grunnstoffer er mye rettet mot den forventede stabilitetsøya («island of stability»). Det strides om den finnes ved Z= 114, Z=120 eller først ved Z= 126. Når 117-atomet desintegrerer med utsendelse av alfa-partikler, som har N/Z=1 (likt antall nøytroner og protoner), vil datteren og leddene videre i kjeden anta et N/Z forhold høyere enn mornukliden og høyere enn i direkte-produserte isotoper, og det observeres at ved høyere N/Z-forhold blir halveringstiden lengre og og alfa-energien lavere, slik at en nærmer seg et mer kjernestabilt område.