Mennesket har et melketannsett på 20 tenner; i hver kjevehalvdel er det to fortenner (incisiver), en hjørnetann og to jeksler (molarer); og et blivende tannsett på 32 tenner: i hver kjevehalvdel to fortenner, én hjørnetann, to små jeksler (kinntenner, premolarer) og tre store jeksler. De fem fremste blivende tenner kalles også erstatningstenner fordi de erstatter melketennene etter hvert som disse felles. De tre store blivende jeksler har ikke forgjengere i melketannsettet.

Tannfellingen begynner i 6-årsalderen og er avsluttet i 12–13-årsalderen. Det hender at det er anlagt for få tenner (hypodonti) eller for mange tenner (hyperdonti). Tenner varierer mye i form. De kan være langt større enn vanlig (makrodonti) eller mye mindre (mikrodonti).

Melketenner begynner å mineralisere i 17. fosteruke, og de første melketenner bryter frem i 6–9 måneders alder. Fellingen innledes i 4–5 årsalderen ved at melketannrøttene ødelegges (resorpsjon). Et par år senere har melkefortennene i underkjeven mistet sine røtter og faller ut for å erstattes av de blivende fortenner. Tannfellingen kan foregå langt tidligere enn normalt (dentitio prematura) eller langt senere (dentitio tarda). På samme måte kan tannfrembruddet være sterkt forskjøvet i tid; det hender til og med at barnet er født med tenner (dentes connatales). Både tannfrembrudd og tannfelling kan være forbundet med feber, løs mage, uro. Vanligvis foregår anleggelsen av tannkimet, mineraliseringen av tannvevene og frembruddet til bestemte tidspunkter.

Tannkjøttsykdommer og tannråte, karies, hindres best ved børsting med fluortannkrem, bruk av tanntråd, tannstikker og fluor. Særlig viktig er det å ta vare på melketennene, grunnlaget for en god tannhelse legges i barnealderen. Kost med lavt sukkerinnhold er viktig. Kontroll av tennene hos tannlege og tannpleier bør foretas regelmessig. Samtidig med kontrollene tilbys ofte forebyggende tannpleie (profylakse) som kan innebære fjerning av tannsten og belegg. Se også tannrengjøring. I tillegg er tannhelsepersonellet viktige rådgivere når det gjelder egenomsorg og kostvaner som ivaretar tannhelsen.

Vanlig «plombering» består i å fjerne sykt tannvev og erstatte dette med et kunstig materiale. Ved stort substanstap må en kunstig krone settes på, laget av gull, porselen eller plast. Er pulpaen infisert, må rotkanalen renses, desinfiseres og fylles med et spesialmiddel (rotfylling). Tapte tenner kan erstattes med proteser eller implantater. Ved tannkjøttsykdommer er den viktigste behandlingen å rense rotoverflaten grundig for belegg (tannsten/toksiner). For å kunne utføre en grundig tannrensing kan det være nødvendig å skjære bort overflødig og betent tannkjøtt. Feilstilte tenner behandles med tannregulering.

Les også artikkel om tenner i Store medisinske leksikon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.