Tenkning er tradisjonelt forstått som bevissthetens aktivitet i motsetning til bevissthetens mer passive og mottagende rolle i anskuelse (intuisjon) eller sansning. Det har vært meget delte meninger om hva denne aktiviteten består i: en indre dialog med seg selv (Platon), en slags jevnføring av bevissthetsinnhold eller «ideer» (Locke, Hume), en form for kalkyle eller regning (Leibniz), bearbeidelse av sanseinntrykk ved hjelp av begreper (Kant), en symbolfunksjon ved hjelp av tegn som representerer noe annet enn seg selv (Cassirer), eller en virksomhet som er mer eller mindre identisk med fornuftig og hensiktsmessig språkbruk (et utbredt synspunkt i dag). Ifølge de to siste oppfatninger blir forståelsen av symbolbruk og språkbruk nøkkelen til forståelsen av tenkning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.