Telemarkkjøring

Den klassiske og særegne telemarksvingen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Telemarkski er en alpin skigren hvor man med bruk av telemarksving kjører ned en svingende løype gjennom porter. Telemarksvingen foretas med tyngden på ytre ski, som føres noe frem slik at indre ski kommer i svak plogstilling. Knærne bøyes, særlig bakre kne, slik at hælen løftes fra skien. Telemarkkjøring omfatter også momenter fra langrenn og hopp.

Skiene er spesielle telemarkski med stålkanter og bindinger hvor hælen kan løftes fra skien, og visse typer egner seg også godt til generell fjellskiløping. Støvlene har enten lave eller høye skaft, sistnevnte ofte meget stive plaststøvler.

Øvelser

Mesterskapsøvelser er storslalåm og klassisk. I storslalåm kjøres to omganger i en 600–1200 meter lang løype med 250–450 meters høydeforskjell, hvor antall porter er 11–14 prosent av høydeforskjellen. Det er innlagt et 15–20 meter langt hopp, som skal avsluttes med telemarknedslag. For kort hopp eller feil nedslag straffes med tidstillegg.

I klassisk er løypa 1500–2400 meter lang med 300–500 meter høydeforskjell, i korte løyper er det to omganger, ellers én omgang. Man kjører sammenhengende en storslalåmdel (800–1000 meter), en supertelemarkdel (450–950 meter) med høyere fart og større avstand mellom portene, samt går et langrenn (250–450 meter skøyting) i vekslende terreng, men stort sett i oppoverbakke. I tillegg kommer minst ett hopp og andre spesialmomenter som reipelykkje (360 graders sving), orgeltramp og kulekjøring.

I klassisk sprint, som kjøres over to omganger, skal det være 15–25 porter, ett hopp, en langrennsdel og en 360 graders sving. Løypas høydeforskjell er 100–200 meter.

I parallellslalåm kjører to løpere side ved side i parallelle løyper.

Fjelltelemarksrenn foregår i upreparert, åpent terreng med noen få retnings- og kontrollporter. Kjente norske renn er Galdhøpiggrennet ned til Spiterstulen (fra 1988), Tinderittet ned Dyrhaugsryggen til Turtagrø i Hurrungane (fra 1992, fallhøyde 1200 meter) og Alperittet i Stranda (fra 1995, ned fra fjellet Roaldshorn).

Historikk

Telemarksvingen, som egner seg spesielt godt i løs snø, ble kjent gjennom Sondre Norheim fra Morgedal i 1860-årene. Etter innføringen av alpine skibindinger med hælen fastspent til skien, ble svingteknikken først og fremst benyttet i fjellskiløping. Sporten fikk i 1970-årene ny oppmerksomhet ved at amerikanske skiløpere i Colorado tok til med konkurranser.

I Norge ble telemarkkjøring populært i 1980-årene, og den første norgescupen ble arrangert i sesongen 1984. Telemarkkjøring er nå organisert som komité i Norges Skiforbund med offisielt norgesmesterskap fra 1994 og i Det internasjonale skiforbundet (FIS) fra 1994 med offisielt verdensmesterskap fra 1995 (uoffisielt fra 1987). Det arrangeres også verdenscup.

Norske løpere

Trym Nygaard Løken er én av Norges fremste aktive løpere. Løken vant verdenscupen sammenlagt i 2019. Guro Helde Kjølseth er en annen telemarkløper som har gjort seg bemerket i nasjonal og internasjonal sammenheng. Kjølseth la opp etter VM i Rjukan i 2019.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg