Teknologi er læren om teknikker og de tilhørende materielle produkter innenfor et bestemt område. Teknologibegrepet kan ha en praktisk og en teoretisk betydning; fundamentalt i begge betydningene er kravet om at kunnskapen skal være formålsrasjonell, det vil si anvendelig eller samfunnsnyttig.

Faktaboks

Uttale
teknologˈi
Etymologi
av tekno- og -logi. Tekno står for «teknikk», som kommer fra gresk, «techné», som betyr kunst.

Ordet og begrepet teknologi ble trolig tatt i bruk fra slutten av det 18. århundre. I et åttebindsverk av tyskeren Johan Karl Gottfried Jacobsson: Technologisches Wörterbuch, utgitt i tidsrommet 1781 til 1795, gis denne definisjonen: «Teknologi er kunnskapen om alle håndverkerens innretninger, måten han bruker dem på, hjelpemidler han betjener seg av, naturaliene som han bearbeider, produktene som han frembringer, hvilke navn han har på sine forskjellige håndgrep med videre.»

Knyttet til det praktiske liv blir teknologibegrepet særlig brukt om produksjonsteknikker, det vil si de fremgangsmåter og hjelpemidler som brukes for å omdanne et råstoff til ferdige produkter. I produksjonsteknikken skjelner man mellom mekanisk teknologi og kjemisk teknologi, alt etter som bearbeidelsen skjer med fysiske eller kjemiske hjelpemidler.

Teknologi betegner også teoretisk kunnskap innen de forskjellige vitenskapene, det vil si de vitenskapelige forskningsresultatene som kan brukes eller blir brukt for å lage nye teknikker eller materielle produkter. Eksempler på teknologisk kunnskap er pedagogikkens kunnskaper om læringsprosesser, som ligger til grunn for undervisningsteknikker, og fysikkens kunnskaper om kjerneenergi, som ligger til grunn for militærindustriens fremstilling av kjernevåpen.

I uttrykk som det teknologiske samfunnet blir begrepet brukt for å karakterisere det moderne industrisamfunnet som fulgte etter den industrielle revolusjon, og som i stadig økende grad bygger på og er avhengig av avansert teknologi.

Historikk

Teknologi er et moderne begrep, men i et historisk tilbakeblikk kan vi si at teknologien oppstod i det mennesket fant tekniske løsninger på praktiske problemer i hverdagslivet. Karakteristisk for teknologien er at den som praktisk aktivitet ble knyttet til de forskjellige håndverkstradisjonene, og at den utviklet seg relativt uavhengig av vitenskapen helt frem til moderne tid.

I oldtiden og middelalderen ble riktignok tekniske instrumenter tatt i bruk i den vitenskapelige utforskningen av verden, for eksempel ble måleinstrumenter brukt i astronomien, men funksjonene til håndverkeren og vitenskapsmannen forble atskilte, blant annet fordi de hadde forskjellige målsetninger med arbeidet (henholdsvis skape og forklare). Skipsbyggerkunst, boktrykkerpresse, kompass og teleskop, og senere dampmaskinen og spinnemaskinen, er eksempler på tekniske kunnskaper og oppfinnelser som hovedsakelig vokste ut av den praktiske erfaringen de ulike håndverkertradisjonene gradvis hadde ervervet seg.

Grunnlaget for en tilnærming mellom vitenskap og teknologi ble lagt med den vitenskapelige revolusjonen i Europa på 1500- og 1600-tallet. Den nye eksperimentelle vitenskapen avdekket blant annet naturlover og grunnstoffer, og gjorde det mulig å gripe inn i og endre forhold i naturen. Dette førte til at vitenskapen ble knyttet til nytteprinsippet, som ble formulert av Francis Bacon. For å styre vitenskapelig forskning mot nyttige formål, ble The Royal Society grunnlagt i London i 1660, og tilsvarende vitenskapsakademier ble snart opprettet i andre land. I Norge ble Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab det første, opprettet i 1760. På 1700- og 1800-tallet ble vitenskapelige forskningsresultater gradvis tatt i bruk i industrien, og i den kjemiske industrien ble det dermed teknisk mulig å fremstille blant annet svovelsyre, kunstige fargestoffer og metaller som aluminium.

Eksempler på teknologiområder som har kommet til i de senere år – fra slutten av det 20. århundre – og som fortsatt er i rask utvikling kan nevnes informasjonsteknologien (IT/IKT), kunstig intelligens og nanoteknologi, hvor det siste er et område der kjemi, fysikk og biologi smelter sammen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Einar Nagell (1974) Streiftog gjennom vårt tekniske samfunn, Ingeniørforlaget.
  • Helmer Dahl (1979) Teknologiens rolle i den samfunnsmessige utvikling.
  • Helmer Dahl (1984) Teknikk – Kultur – Samfunn, Ingeniørforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg