Taubaner, transportinnretninger hvor kjøretøy (kabiner, gondoler, stoler, medbringere) forflytter seg ved hjelp av stål- eller fibertau, som bærer og/eller trekker lasten. Taubaner brukes i vanskelig tilgjengelig terreng, særlig i fjellområder, og til turistformål.

Det finnes tre hovedtyper av taubaner: svevebaner, kabelbaner og skitrekk. På svevebaner bæres og trekkes kjøretøyet av tau over bakken. På kabelbaner følger kabin eller kjøretøy skinner lagt på bakken, over broer, eller gjennom tunneler. På både svevebaner og kabelbaner kan fartøyet være åpent eller lukket. Ved skitrekk og skitau (som er det aller minste taubaneanlegg), skjer transporten på snødekke.

Når det gjelder svevebaner, skilles det mellom totausbaner og omløpsbaner. På totausbaner bæres kjøretøyet av et bæretau, mens fremdriften skjer ved hjelp av et trekktau. Totausbaner er som oftest pendelbaner, dvs. kabinen eller kjøretøyet trekkes frem og tilbake på det samme bæretauet. På omløpsbaner blir kjøretøyet både båret og trukket av samme tau. Bæretrekktauet beveges alltid i samme retning, og kjøretøyene passerer rundt endestasjonen. Typiske omløpsbaner er stolheiser og små kabinbaner.

Stolheiser skal normalt ikke gå høyere enn 15 m over bakken, men opp til 18 m er tillatt over korte strekninger. Det finnes ingen høydebegrensninger på svevebaner med lukkede kabiner. Ved Chamonix i Frankrike går svevebanen Aiguille du Midi til en endestasjon som ligger 3500 m o.h. Den regnes som den høyest gående taubane for offentlig personbefordring i Europa. De største kabinene i verden kan ta over 200 passasjerer.

I Norge er de fleste taubaner konsesjonspliktige, med hjemmel i taubaneloven av 1912. Det finnes 1998 ca. 800 taubaner med konsesjon. Av disse er 4 kabelbaner; foruten Fløibanen i Bergen, som ble bygd med tanke på offentlig persontransport, finnes det kabelbaner i Mågeli i Tyssedal, i Bjølvefossen og i Høyanger. De tre siste ble bygd i tilknytning til kraftutbygging, men er senere åpnet for publikum.

Av svevebaner finnes det 23 pendelbaner, hvorav 5 er for offentlig persontransport: Ulriksbanen i Bergen, Krossobanen i Rjukan, Hangursbanen på Voss, Storsteinen (Fjellheisen) i Tromsø og Fykandalen i Glomfjord. Det finnes én omløpsbane med kabiner i Narvik, og 50 stolheiser. Verdens første åtteseters stolheis stod ferdig 1998 i Vrådal i Kviteseid kommune.

Det finnes ca. 400 skitrekk, 300 skitau, 17 godstaubaner og diverse andre. I tillegg finnes det et mindre antall taubaner som ikke er konsesjonspliktige.

I Norge er det relativt få ulykker i tilknytning til taubaner. Det har ikke forekommet dødsulykker i norske konsesjonsgitte taubaner siden 1979. Statens jernbanetilsyn er taubanetilsyn i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.