En taubane er en transportinnretning hvor kjøretøy (kabiner, gondoler, stoler, medbringere) forflytter seg ved hjelp av stål- eller fibertau, som bærer og/eller trekker lasten. Taubaner brukes i vanskelig tilgjengelig terreng, særlig i fjellområder, og til turistformål.
Faktaboks
- Også kjent som
-
svevebaner, gondolbaner
Det finnes tre hovedtyper av taubaner: svevebaner, kabelbaner og skitrekk. På svevebaner bæres og trekkes kjøretøyet av tau over bakken. På kabelbaner følger kabin eller kjøretøy skinner lagt på bakken, over broer, eller gjennom tunneler. På både svevebaner og kabelbaner kan fartøyet være åpent eller lukket. Ved skitrekk og skitau (som er det aller minste taubaneanlegg), skjer transporten på snødekke.
Når det gjelder svevebaner, skilles det mellom totausbaner og omløpsbaner. På totausbaner bæres kjøretøyet av et bæretau, mens fremdriften skjer ved hjelp av et trekktau. Totausbaner er som oftest pendelbaner, det vil si at kabinen eller kjøretøyet trekkes frem og tilbake på det samme bæretauet. På omløpsbaner blir kjøretøyet både båret og trukket av samme tau. Bæretrekktauet beveges alltid i samme retning, og kjøretøyene passerer rundt endestasjonen. Typiske omløpsbaner er stolheiser og små kabinbaner.
Stolheiser skal normalt ikke gå høyere enn femten meter over bakken, men opp til 18 meter er tillatt over korte strekninger. Det finnes ingen høydebegrensninger på svevebaner med lukkede kabiner. Ved Chamonix i Frankrike går svevebanen Aiguille du Midi til en endestasjon som ligger 3500 meter over havet. Den regnes som den høyest gående taubane for offentlig personbefordring i Europa. De største kabinene i verden kan ta over 200 passasjerer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.