tarsus - zoologi, anatomi – 2

Hos virveldyr er det en betegnelse på fotroten, to tverrstilte knokkelrekker som danner leddforbindelsen mellom legg og fot. Utformingen av tarsus innenfor ulike virveldyrgrupper kan avledes av en antatt opprinnelig grunnform. I denne finnes i innerste rekke mot leggen tre knokler, tibiale, intermedium og fibulare. I ytterste rekke mot foten finnes opprinnelig fem knokler, tarsale 1–5. Innkilt mellom de to rekkene finnes en liten enkeltknokkel, centrale (eller man regner med en liten gruppe centralia). Innen ulike virveldyrgrupper skjer det knokkelsammensmeltninger, særlig mellom indre rekke og centrale (centralia).

Faktaboks

Uttale
tˈarsus
Etymologi
latin og gresk
Også kjent som
tars
tarse

Hos krypdyr generelt slik: tibiale + intermedium + centrale = tritibiale (astragalus).

Hos fugler mangler en egentlig fotrot, idet det er oppstått et intertarsal-ledd ved at indre rekke fotrotsknokler har sluttet seg til skinnebenets ytterende og dannet knokkelen «løpet» (=tibiotarsus), samtidig som ytre rekke (tarsalia) slutter seg til mellomfotsknoklene (metatarsalia) som en tarsometatarsus. En slik tendens kan spores hos krypdyr.

Hos pattedyr skjer det generelt slik: tibiale + intermedium = talus (astragalus). En centrale beholdes separat; dertil kommer naviculare (scaphoid) som antas å oppstå fra centralia.

Hos mennesket spesielt finnes i alt 7 fotrotsknokler: ristben (talus = astragalus = tibiale + intermedium), hælben (fibulare= calcaneus), terningben (os cuboideum = tarsale 4 + 5), de tre kileformete ben (os cuneiforme 1, 2, og 3 = tarsale 1, 2 og 3), naviculare.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg