Taqiyya, ordet har en rekke nyanser og kan gjengis med ‘beskyttelse’, ‘tildekking’, ‘forstillelse’, ‘beskyttende dekkmanøver’. Et parallelt begrep er kitman (arabisk), som kan gjengis med ‘hemmelighold’ eller ‘fortielse’.

Den klassiske debatten er knyttet til tolkningen av koranversene 16:106, 3:28 og 40:28. I disse tekstene blir det antydet at den som fornekter sin tro under tvang, likevel kan få tilgivelse.

Taqiyya (og kitman) ble del av en juridisk terminologi og meningsnyanser diskuteres i rettslitteraturen. Spørsmålet er dette: Kan den troende få dispensasjon fra sine religiøse plikter i spesielt farefulle situasjoner? Taqiyya åpner for slike fritak: I prinsippet skal den troende aldri skjule eller fornekte sin religionstilhørighet, men under tvang og trusler er dette tillatt.

Verken tayqiya eller kitman inntar noen større plass i sunnimuslimsk rettslære og etikk. Tanken om taqiyya som ‘forstillelse’ , ‘hemmelighold’ eller ‘beskyttende dekkmanøver’, er først og fremst knyttet til sjiaislam. Gjennom historien har sjiamuslimene ofte vært i minoritetsposisjon, og hvis liv eller eiendom er truet, praktiseres taqiyya. Det vil si at man skjuler eller fortier lære og praksis som ikke er akseptert i sunniislam. I klassisk tid, mens imamen levde blant de troende, ble for eksempel taqiyya forklart som en strategi for å beskytte imamen og hans familie.

Taqiyya praktiseres også i dag, og debatten dreier seg i første rekke om definisjoner av ‘fare’. Forestillingen om at taqyiya betyr ‘retten til opportunistisk løgn’ er utbredt, ikke minst blant kritikere av islam. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.