Lydbånd er et magnetbånd som benyttes til opptak og lagring av lyd.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk tape, noen ganger fornorsket til teip

Alt etter bruksområdet kommer lydbånd i varierende bredder og tykkelser, og spilles inn med forskjellige hastigheter og sporstandarder. Disse bygger på amerikansk kringkastingspraksis fra 1950-tallet, med en standard bredde på ¼″ (tomme) og en innspillingshastighet på 15 ″/sek. (inches per second (ips)). Andre standardhastigheter var underdelinger av denne: 7 ½ ips, 3 ¾ ips og 1 ⅞ ips, andre standardbredder var multipler: ½ ″, 1 ″ og 2 ″.

De tidligste lydbåndene hadde en tykkelse på 1,5 mil (38 μm) og ble levert i spolestørrelser på 10 ½ ″ (til profesjonell bruk) og 7 ″ (til amatørbruk). Et slikt bånd på en 7 ″ spole hadde en lengde på 1200 ′ (fot) (365 m), noe som ga en spilletid på ca en time på hastigheten 3 ¾ ips. Et tilsvarende bånd på en 10 ½ ″ spole hadde en lengde på 2400 ′, som ga en spilletid på cirka 30 min ved hastigheten 15 ips. Følgende tabell viser spilletid i minutter som funksjon av båndlengde og hastighet for de vanligste størrelsene:

15 ips 7 ½ ips 3 ¾ ips
600 ′ 7,5 15 30
1200 ′ 15 30 60
1800 ′ 22,5 45 90
2400 ′ 30 60 120

For amatørbruk ble det utviklet tynnere bånd som ga lenger spilletid: 1 mil (25 μm) («long play»), 0,75 mil (19 μm) («double play») og 0,5 mil (12,5 μm) («triple play»). Felles for disse var at de tålte mindre mekaniske påkjenninger og ble i liten grad brukt i profesjonelle sammenhenger.

Lydbåndet i en lydkassett har en bredde på 0,150 ′ (3,81 mm) og bruker hastigheter 1 ⅞ ips. Båndtykkelsen her er ca 16 μm for C60-kassetter (med en spilletid på 30 min per side) og tilsvarende mindre for C90 og C120-kassetter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg