Tankar fra Meråker, trolig fra 1600-tallet
Av .

En tankar (i Trøndelag gjerne kalt dankar) er en kanne som ble brukt til å hente øl fra tønna og skjenke det opp i mindre drikkekar som boller og skåler. Benevnelsen tankar kommer etter alt å dømme fra engelsk tankard. Det var et stavkar som ble brukt til vannbæring. Den eldste daterte tankaren i Norge kommer fra Meråker og har årstallet 1640.

Form

Tanker med malt dekor og årstallet 1846 fra Orkdal
Av .

Da tankaren var lagget, måtte den smalne mot den ene enden. Da kunne man drive stavene sammen ved hjelp av båndene. Tankaren hadde fast lokk med påfyllingshull som oftest ble tettet med en spuns. Tuten er laget av en utboret kvist av samme emne som den fremste staven. Tuten kan være forsterket med horn eller metall. Håndtaket er ofte en forlengelse av staven på motsatt side av tuten. Denne staven kan også være bearbeidet slik at korpus har et utstående håndtak. Tankarene ble ofte brukt i gjestebud, og de skulle ta seg godt ut. De var i regelen dekorert med utskjæringer, svimerker og/eller maling.

Mye tyder at den eldste typen har vært videst øverst; eksemplarer av denne typen er i dag bare kjent fra Nord-Trøndelag. Håndtaket på disse er en forlenget stav. Samme type håndtak har også tankarene fra Sør-Trøndelag og tilgrensende områder, men her er alle skjenkekar av denne typen videst i bunnen.

Tankarer med håndtaket plassert på siden som på drikkekanner, var vanlige på Vestlandet og Østlandet, men forekom også på Nordmøre og i Trøndelag. Hanken kan i noen tilfeller minne om et fireføttet dyr.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Per Gjærder: Norske drikkekar av tre. Oslo 1982.
  • Ola Grefstad: Drikkestell for øl i Trøndelag. Trondheim 2014.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg