Tameng
Tamengflokk
Av /Shutterstock.
Tameng hunn
Tamenghjorter er sosialt organisert som matriarkat, og forekommer ofte i små grupper med hunndyr og unger. Hannene lever atskilt.
Tameng hann
Tamenghannens gevir har en spesielt lang øyetagg (delen av geviret som går forover over øynene).
utbredelse av tameng
Utbredelse av tameng (Rucervus eldii). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av tameng

Tameng, ofte kjent som eldshjort, er en art av partåede klovdyr i familien hjortedyr. Den er storvokst, elegant og spenstig, og har sin opprinnelse og naturlige forekomst i Sørøst-Asia. Både i geografisk utbredelse og antall er arten sterkt redusert og regnes nå som truet.

Faktaboks

Også kjent som
Panolia eldii, tidligere Cervus eldii. Kjennes også som eldshjort. På engelsk kalles den thamin eller brow-antlered deer
Vitenskapelig navn
Rucervus eldii
Beskrevet av
(M'Clelland, 1842)
Global rødlistestatus
EN – Sterkt truet

Beskrivelse

Tameng er en mellomstor art med skulderhøyde hos voksne dyr på 100 til 130 centimeter og vekt opp til 90 til 180 kilo, henholdsvis for hanndyr og hunndyr. Voksne hanndyr er om lag 60 prosent større enn hunndyr. Det er altså stor kjønnsdimorfisme.

Hanndyr har lyreformet gevir, hvor hovedstangen bakover og stangen over pannen sammen tegner en stor bue. Stengene kan være opptil 1 meter lange og med 8–10 tagger. Geviret felles én gang i året (mai-juni) og er utvokst og feid før brunstperioden (januar-mars). Øyetaggen på geviret er påfallende lang og kraftig, derav det engelske navnet brow-antlered deer.

Pelsen er jevnt rødbrun eller gulbrun over det meste av kroppen, men noe lysere på buk og innsiden av bein og lår. Fra nakken til den korte halen går det ei mørk stripe, best synlig i sommerpels. Vinterpelsen er mørkere og tykkere, spesielt hos hanndyr som også har langt ragg rundt halsen og nakken. Det er ikke noe tydelig speil i bakre del av kroppen slik det ofte er hos andre hjorter. Kalver er født med hvite flekker som forsvinner etter noen uker.

Levevis

Leveomådet til tameng omfatter ulike naturtyper fra våtmark til skog og åpne gras sletter. Det gjenspeiles også i et variert kosthold av gras, starr, urter, vannplanter, skudd på busker og lyng, frukt og annet. Stedvis kan de også beite og gjøre skade på kulturplanter på dyrket mark. Viktigste beiteperioder er skumring og grålysning, men tamenger kan være aktive store deler av døgnet.

Tamenghjort opptrer vanligvis solitært (hanndyr) eller i små grupper med hunndyr og avkom som grunnenhet. Flokker på mer enn 6–8 dyr forekommer helst i forbindelse med brunst og kanskje som ansamling på attraktive beiteområder.

Tamenghjorter er sosialt organisert som matriarkat, og voksne hanndyr lever stort sett atskilt fra hunndyr, ungdyr og kalver bortsett fra i brunstperioden i februar–april. Hanndyr konkurrerer da om kontroll over harem av hunndyr som de kan bedekke. Etter en drektighetsperiode på 220–250 dager fødes vanligvis én kalv i oktober–desember. Ved fødselen veier kalven 3–6 kilo. Den dier avtakende i 5–6 måneder, men tar gradvis mer plantekost etter fra de er 2–3 uker gamle. Tameng er kjønnsmodne om lag 18 måneder gamle.

Utbredelse

Tameng var tidligere utbredt fra Manipur-regionen i India, gjennom Myanmar, Indokina og østover til Korea og Kina. Forekomsten i dette området er i dag sterkt redusert og fragmentert (se habitatfragmentering).

Det antas at om lag 2200 tamenghjorter lever i det fri, og at ytterligere om lag 1300 finnes i verneområder. De fleste av disse (Rucervus eldii thamin) i Myanmar.

Systematikk

Tameng tilhører ordenen partåede klovdyr (Artiodactyla), underordenen drøvtyggere (Ruminantia) og familien hjortedyr (Cervidae). Den inngår videre i underfamilien Cervinae, undergruppen Cervini og i slekten Rucervus.

Arten er inndelt i tre underarter med ulik geografiske utbredelse, fra India i vest til Korea og Kina i øst. De tre underartene av tameng har ulike preferanser for leveområde. I Indias nordøstlige del er den indiske varianten (Rucervus eldii eldii ) knyttet til våtmarksområder og myrlandskap. De to andre formene Rucervus eldii thamin i Myanmar og Rucervus eldii siamensis lenger øst finnes mest i skog i kombinasjon med åpnere slettelandskap.

Tameng har tidligere blitt klassifisert som underart av hjort (Cervus elaphus), og også plassert i slekten Panolia.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

tameng
Rucervus eldii
GBIF-ID
7261381

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg