tamasjek

Artikkelstart

Tamasjek er eit språk som høyrer til den berberske (amazighiske) greina av den afroasiatiske språkfamilien. Tamasjek er førstespråket til 1,2 millionar menneske i Algerie (25 000), Burkina Faso (31 000), Libya (17 000), Mali (440 000) og Niger (720 000).

Faktaboks

Språkkoder
taq (TAQ)
ISO-639:3
taq

Tamasjek har status som nasjonalspråk i Mali (saman med 11 andre; fransk er offisielt språk) og Niger (saman med 5 andre; fransk og hausa er offisielle språk). I desse landa er det undervisning i tamasjek i grunnskulen, og språket blir nytta i radioprogram.

Endonymet for språket – det vil seie ordet for språket på språket sjølv – er tămašăɣt [tɑˈmɑːʃɑqː]. Ein person som høyrer til den etniske gruppa, ein tuareg, heiter ămašăɣ [ɑˈmɑːʃɑɣ] (fleirtal imušaɣ [iːˈmuːʃɑːɣ]) i hankjønn og tămašăɣt (fleirtal timušaɣ [tiːˈmuːʃɑːɣ]) i hokjønn. Den viktige tuaregbyen Timbuktu heiter Tinbuktu.

Språkfamilie

Tamasjek høyrer til den berberske (amazighiske) greina av den afroasiatiske språkfamilien.

Berbersk blir delt i nordberbersk (nordamazighisk), tamasjek, austberbersk (austamazighisk), zenaga og det utdøydde guanche (Kanariøyane).

Språkhistorie

Tamasjek blir delt i tre hovuddialektar, etter uttalen av språknamnet. Språket heiter tămašăɣt i Mali (bortsett frå i Menaka), tămažăɣt i Niger og Menaka (Mali) og tămahăɣt i Hoggar-fjella (Algerie). Men tămažăɣt kan delast i to klart skilde dialektar, den i Menaka og Nordvest-Niger og den i Aïr-fjella i Niger.

Tuaregane har sitt eige alfabet, tifinagh, tamasjek tifinɑɣ. Det har røter i gamalnumidisk skrift, som truleg blei laga i det 6. hundreåret før vår tidsrekning etter mønster av punisk, den fønikiske skrifta som blei nytta i Kartago frå det 9. til det 1. hundreåret før år 0. Berre konsonantane blir skrivne.

Språksystem

Tamasjek er eit VSO-språk – setninga har strukturen verb + subjekt + objekt (Ǝ er stor ǝ, substantiv har ikkje ubunden og bunden form):

  • Ǝnhɑ̆yăn meddɑ̆n elu ‘Mennene såg elefanten.’
  • ‘såg’ ‘menn’ ‘elefant’

Verbsuffikset ‑ɑ̆n viser at subjektet er hankjønn fleirtal. ‘Eg såg’ heiter ǝnhɑ̆yɑ̆ɣ. Verb med ɑ̆ i rota – som ǝnhɑ̆y‑ – viser til avslutta handling. Meddɑ̆n ‘menn’ er fleirtal av ɑ̆hɑlǝs ‘mann’.

Substantiv har oftast prefiks, som e‑ i ebɑ̆kɑ̆r ‘han-lam’. Fleirtal har ofte både prefiks og suffiks, som i‑ og ‑ɑn i ibǝkrɑn ‘fleire han-lam’. Hokjønn eintal har oftast prefikset t‑ og suffikset ‑t lagde til hankjønn: tebɑ̆kɑ̆rt ‘ho-lam’, fleirtal tibǝkren. Ein lang prefiksvokal blir kort når substantivet er subjekt og står rett etter verbet. ‘Ho-lamma såg elefantane’ heiter Ǝnhɑ̆ynɑ̆t tǝbǝkren elwɑn, der tǝbǝkren er subjektforma av tibǝkren.

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jeffrey Heath: A Grammar of Tamashek (Tuareg of Mali). (Mouton Grammar Library 35.) Mouton de Gruyter, Berlin/New York 2005

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg