Talesjanger er i retorikk en hovedinndeling av språklige kommunikasjonstyper etter formål og innhold.

Faktaboks

En sjanger kan defineres både med utgangspunkt i formelle og funksjonelle trekk ved en tekst. I retorikken handler sjangerforståelse særlig om hva teksten skal oppnå i sosial eller politisk forstand.

Inndeling

En vanlig inndeling av taler i tre hovedgrupper går tilbake til Aristoteles (384–322 fvt., Retorikken 1.3). Den tar utgangspunkt i tre viktige arenaer, med tilhørende aktører, prosedyrer og typiske trekk:

  1. Rettstaler er enten anklage- eller forsvarstaler. De dreier seg om det fortidige og diskuterer rettferdighet og urettferdighet. Se forensisk retorikk.
  2. Rådgivende eller politiske taler dreier seg om det fremtidige og diskuterer hva som er gavnlig eller skadelig. Se deliberativ retorikk.
  3. Anledningstaler retter seg mot det nåtidige og handler om å gi ros eller kritikk. Se epideiktisk retorikk.

Disse klassiske sjangrene gjenfinnes også i dag. Rettstaler holdes rent bokstavelig for domstolene i form av advokatenes sluttprosedyrer, mens politiske taler fremføres for partienes landsmøter. Anledningstaler knyttes til festdager som 1. og 17. mai.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eide, Tormod: Retorisk leksikon. Spartacus, 1999

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg