Taleapparatet, eller taleorganene, er de anatomiske strukturer som omformer luftstrømmen fra lungene til tale: strupehodet med stemmebåndene, svelget, nesehulen med nesens bihuler, ganeseilet, munnhulen med den harde gane, tungen, tennene og leppene. Dertil hører de delene av sentralnervesystemet som gjør det mulig å styre talefunksjonen.
taleapparatet
Tale. Skjematisk fremstilling av hvordan lyd- og synsinntrykk blir prosessert i forskjellige områder i hjernen, slik at det man hører og ser blir «forstått» (kommer til bevissthet). «Tenkte» ord og begreper overføres til verbale symboler, som artikulasjonsorganene (leppene, tungen, strupen) sørger for blir realisert som «talte» ord. Skade av enkelte eller flere av disse sentrene medfører manglende oppfattelse eller forståelse av sanseinntrykkene (for eksempel skade i Wernickes senter), eller til forstyrrelse av evnen til å uttrykke seg i tale (for eksempel skade i Brocas senter).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.