Tørrende oljer, oljer som tynt utstrøket lett oksideres av luftens oksygen og derved herdes til en tørr, sterk og uløselig film. Slike oljer har derfor svært lenge vært brukt til maling og lakk og til trykkfarger, linoleum, m.m. Særlig viktige er linolje, kinesisk treolje, oiticica- og perillaolje, forskjellige marine oljer (etter utfrysing av ikke-tørrende bestanddeler) og halvtørrende oljer som soyaolje, dehydratisert ricinusolje og saflorolje.

De tørrende oljene er glyserider av sterkt umettede fettsyrer som linolsyre, linolensyre, eleostearinsyre o.a. og det er umettetheten som gir de tørrende egenskapene. Tørringen påskyndes ytterligere ved tilsetning av katalytisk virkende tørrestoffer, sikkativer.

Som mål for oljens umettethet brukes jodtallet. Tørrende oljer har jodtall over 150, mens det hos de halvtørrende ligger i området 100–150. De særlig hurtigtørrende oljene har både et høyt jodtall og en umettethet som for en stor del foreligger i form av konjugerte dobbeltbindinger. Disse har derved mange og reaktive dobbeltbindinger. Umettetheten kan ofte forbedres kjemisk, eller oljen kan tyknes noe på forhånd (kokt linolje), slik at den blir mer hurtigtørrende.

Direkte bruk av rene oljer er imidlertid ikke lenger så vanlig. Oljene brukes nå av maling- og lakkindustrien mest til å fremstille umettede, tørrende alkyd-, epoksyester- og uretanolje-harpikser (se lakk). I plastindustrien brukes epoksiderte oljer. Fremstillingen av harpiksene går ofte via en delvis eller full hydrolyse av oljene, og de frie fettsyrene blir ofte fraksjonert før harpiksfremstillingen. Tallolje består for en stor del av slike frie fettsyrer og er også et viktig råstoff i denne forbindelsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.