tørre øyne

Tåreapparatet produserer en væske som fukter og ernærer hornhinnen hele tiden, samtidig som den beskytter mot bakterier og annen skadelig ytre påvirkning. Illustrasjonen viser de forskjellige delene av tåreapparatet.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Tørre øyne er en sykdom der tårefilmen ikke fungerer som den skal, enten fordi det er for lite tårer og/eller fordi kvaliteten er for dårlig. Tilstanden kan ha flere årsaker som til dels samvirker og som sammen fører til symptomer som sårhet, tørrhetsfølelse, lysømfintlighet og ruskfølelse.

Tilstanden er vanlig og rammer 5–50 prosent av befolkningen, avhengig av hvor strengt tilstanden defineres og hvilken aldersgruppe som er undersøkt. Hyppigheten øker med alderen og kvinner rammes oftere enn menn. Tilstanden kalles ofte «tørre øyne sykdom», svarende til det engelske navnet «dry eye disease» (DED).

Symptomer

Vanlige symptomer er tørrhetsfølelse, ruskfølelse, røde øyne, lysømfintlighet og tåkesyn. Disse plagene kan også føre til at blunkefrekvensen øker og stimulere til en økt tåreproduksjon som oppleves som tåreflod.

Årsaker

Tårefilmen består av tre lag. Det innerste laget består av slim som produseres av såkalte begerceller i øyets bindehinne (konjunktiva). Utenfor slimlaget er det en vannfase som smører øyet og skyller bort rusk. Helt ytterst i tårefilmen finnes et tynt fettlag som stabiliserer tårefilmen slik at fordampningen reduseres.

Tårefilmen består av tre lag. Det innerste laget består av slim som produseres av såkalte begerceller i øyets bindehinne (konjunktiva). Slimet bidrar til ernæring av den underliggende hornhinnen (kornea) og virker som et bindemiddel for den mye tykkere vannfasen av tårefilmen. Det er den vandige delen som smører øyet og skyller bort rusk. Vannfasen inneholder også en rekke næringsstoffer og antibakterielle stoffer (blant annet immunglobuliner og cytokiner). Den vandige delen av tårevæsken produseres av en stor tårekjertel bak yttersiden av øvre øyelokk (glandula lacrimalis) og flere mindre tårekjertler i øyets bindehinne. Helt ytterst i tårefilmen finnes et tynt fettlag som stabiliserer tårefilmen slik at fordampningen reduseres. Fettlaget lages av en rekke små kjertler som finnes på øyelokkskanten (de Meibomske kjertlene) og fordeles over øyeoverflaten hver gang man blunker.

Kjønnshormonet testosteron, som menn har vesentlig mer av enn kvinner, synes å ha en positiv effekt både på produksjonen av tårefilmens vann- og fettlag. Tårene fordeles over øyets overflate når man blunker, og dreneres gjennom en liten åpning (tårepunktet) på kanten av øvre og nedre øyelokk, innerst mot nesen. Ved hvert blunk suges tårevæsken videre inn mot tåresekken. Fra denne går det en felles kanal ned til nesen. Se tåreapparatet.

Tørre øyne kan skyldes både redusert produksjon av tårevæske (kvantitativ type) og/eller redusert kvalitet på tårefilmen på grunn av økt fordampning (kvalitativ type).

Kvantitative typer

Den vanligste årsaken til redusert produksjon er høy alder. En annen vanlig årsak er Sjøgrens syndrom. Det er en autoimmun sykdom hvor tåreproduksjonen er redusert på grunn av betennelse i tårekjertelen. Redusert tåreproduksjon kan også være en bivirkning av medisiner som for eksempel vanndrivende midler, antihistaminer som brukes mot allergi eller betablokkere som brukes ved behandling av høyt blodtrykk og hjertekrampe.

Kvalitative typer

Størknet talg fra utførselsgangen til en Meibomsk kjertel
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Vanlige årsaker til den kvalitative typen er betennelse i de Meibomske kjertlene, ufullstendig og/eller redusert blunkefrekvens (vanlig hos skjermbrukere) og sykdommer i øyets overflate. Sykdommer i øyets overflate kan for eksempel skyldes bruk av øyedråper som inneholder konserveringsmidler, spesielt benzalkon, eller A-vitaminmangel. Også hudsykdommen rosacea, allergi og tørt inneklima kan gi tørre øyne av kvalitativ type.

Kontaktlinsebruk er også en hyppig årsak til tørre øyne og skyldes flere forhold: Den mekaniske kontakten mellom kontaktlinsen og hornhinnen og bindehinnen, samt de Meibomske kjertlene vil gi lavgradig betennelse. Kontaktlinsen splitter også opp tårefilmen i to faser; en foran og en bak linsen, slik at de blir tynnere og dermed mindre effektive.

Ved den kvalitative typen antar man også at det blir økt osmolaritet i tårefilmen, som følge av fordampning av tårefilmens vannfase. Den økte osmolariteten kan utløse en betennelsesreaksjon i øyeoverflaten. Dette fører igjen til redusert slimproduksjon og tap av begercellene som igjen gir en ustabil tårefilm slik at tilstanden forverres ytterligere. Tilstanden kan altså lett komme inn i en selvforsterkende «ond sirkel».

Kombinasjonstyper

Laserbehandling av hornhinnen for å rette opp brytningsfeil, som for eksempel nærsynthet, vil også regelmessig føre til tørt øye det første året etter operasjonen. Det skyldes dels redusert tåreproduksjon (kvantitativ type) og dels redusert blunkefrekvens (kvalitativ type). Begge deler skyldes forbigående avkuttede nerveender i hornhinnen.

Tørre øyne sees også regelmessig ved «transplantat-mot-vertsreaksjon» etter allogen stamcelletransplantasjon og skyldes både svekkelse av tårekjertelen og tap av de slimproduserende begercellene.

Diagnostikk

Schirmers test
Av /Wikimedia.

Tilstanden diagnostiseres vanligvis av øyelege ved hjelp av en eller flere av følgende undersøkelser:

  1. Undersøkelse av øyet i mikroskop, der legen ser etter tegn på svikt i de Meibomske kjertlene (mengde og kvalitet av fettstoffer fra utførselsgangene), høyden på tåremenisken og om øyelokkene er skadet.
  2. Test av tårefilmens stabilitet: Tårefilmen farges med fluorescein og legen måler tiden til tårefilmen sprekker opp uten at pasienten blunker. Undersøkelsen kalles BUT («break up time»). BUT er vanligvis over 10 sekunder hos friske personer, lavere verdier og spesielt hvis de er under 5 sek, tyder på at det foreligger en kvalitativ type tørt øye.
  3. Test av tåreproduksjonen (Schirmers test): legen undersøker tåreproduksjon ved hjelp av strimler av filtrerpapir, der den ene enden legges bak nedre øyelokk. Man måler så hvor mye av strimmelen som fuktes i løpet av fem minutter; under 5 millimeter regnes som unormalt, mer enn 10 millimeter som normalt.
  4. Legen kan også påvise eventuell skade på øyets overflate (bindehinnen og hornhinnen) ved hjelp av spesielle fargestoffer (fluorescein eller lissamingrønt).

Mer sjelden er det aktuelt å gjøre måling av tårefilmens osmolaritet. Man kan også gjennomføre meibomografi, det vil si undersøkelse av de Meibomske kjertlene. Det kan for eksempel gjøres ved infrarød fotografering.

Behandling

Behandlingen vil avhenge av hvilke årsaker som er dominerende og hvor alvorlig tilstanden er. Det er viktig å bryte den «onde sirkelen» som er nevnt ovenfor, og gjerne på flere måter.

Tåreerstatningsvæsker for å smøre øyet er essensielt, og mange kan klare seg bare med dette. Vandige væsker er best egnet hvis tilstanden er av kvantitativ type mens lipidholdige tårevæsker egner seg ved kvalitativ type. Lipider er et annet ord for fettstoffer. Mer tyktflytende (viskøse) tårevæsker er egnet ved større plager, eventuelt bare om kvelden. Slike tåreerstatningsvæsker kan kjøpes uten resept. I starten vil det ofte være behov for kortvarig bruk av øyedråper med sterke kortikosteroider og/eller sporadiske to ukers behandlinger med milde kortikosteroider (hydrokortison) for å dempe betennelseskomponenten.

Mer sjelden er det behov for kontinuerlig betennelsesdempende behandling med ciklosporin. Plugger i kunststoff som plasseres i tårepunktet og derved reduserer drenasjen av tårevæske kan noen ganger være nyttige. Spesielle briller med fuktekammer kan være aktuelt for hardt rammede pasienter. Noen studier tyder på at inntak av essensielle fettsyrer kan redusere øyeirritasjonen ved tørre øyne, mens andre ikke viser noen sikker effekt.

Antibiotika

Der tilstanden skyldes hudsykdommen rosacea eller hvor svikt av de Meibomske kjertlene dominerer, vil kurer med tetrasyklin og/eller lokalbehandling med antibiotiske øyedråper og salve være nyttig.

Praktiske tiltak

Det er også en del tiltak den enkelte pasient kan gjøre selv for å bedre tilstanden, for eksempel å sørge for at inneklimaet ikke er for tørt. Videre bør man sørge for at skjermer (TV, PC) ikke står for høyt slik at blikket må heves. Når blikket heves blir øyenspalten større, og fordampningen av tårer øker. Det har også vist seg at blunkefrekvensen går betydelig ned når man arbeider foran en skjerm. Dette vil derfor redusere smøringen av øyets overflate. Det er derfor viktig å ta mange pauser når man jobber foran skjerm.

Svikt i de Meibomske kjertlene bør behandles med regelmessig massering av øyelokksrendene med en ren finger eller bomullspinne etter å ha varmet opp øyelokkene med en varm klut, til over smeltepunktet for kjertelsekretet (40 °C). Da blir det lettere å massere ut det størknede sekretet fra utførselsgangene slik at de igjen kan fungere normalt.

Har man tørre øyne sykdom bør man så langt mulig bruke øyedråper uten konserveringsmidler, spesielt benzalkon, da disse kan forverre tilstanden. Dette gjelder både tåreerstatningsvæsker og eventuelle andre øyedråper man bruker fast, for eksempel i behandling av grønn stær (glaukom). Kontaktlinsebrukere bør redusere linsebruken, eventuelt slutte helt.

Prognose

Tørre øyne sykdom er i de fleste tilfeller en kronisk lidelse med behov for livsvarig behandling med en kombinasjon av de virkemidlene som er nevnt ovenfor. Man kan derved både få en god kontroll over tilstanden og hindre en forverring.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg