Trossestikk på pullert - med tørn og kontratørn
Trossestikk på pullert - med tørn og kontratørn
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Bøyestikk / Fenderknute
Bøyestikk brukes til å feste tau til en bøye eller fenderen til rekka
Bøyestikk / Fenderknute
Av .
Trossestikk
(1) Legg rundtørn. (2) Før en bukt fra halende part under den faste part, og (3) legg bukten tilbake (dette er kontratørnen) over pullerten.
/Handverk.
Trossestikk - avslutning
Trossestikk (4) og (5) - bruk halende part til å avslutte med et halvstikk på toppen av pullerten
Trossestikk - avslutning
Av /Handverk.

Tørn og kontratørn er et prinsipp for å lage en rekke knuter som tilhører festefamilien. Å kombinere tørn og kontratørn er et svært effektivt metode som brukes av erfarne tauverksfolk. Prinsippet utmerker seg fordi det gjør det svært enkelt å løsne knuten, selv etter svært tung belastning. Selve kontratørnet er å endre retningen på tampen 180 grader rundt faste part, og tilbake rundt objektet man fester tauet til.

Faktaboks

Etymologi
av engelsk turn, ‘vende’/’vending’.
Også kjent som

bøyestikk, trossestikk, pullertstikk, fenderstikk, slepestikk, munters stikk, bremseknute, italiensk stikk, HMS-knute

dansk: bakhåndsknop

engelsk: Backhanded Hitch, The Lighterman’s Hitch, Tugboat Hitch, The Backhanded Mooring Hitch, Mariner's Hitch, Munter Mule Combination Hitch

ABoK: Blant annet 1795, 1796, 1797.

Bruksområde

Bremseknute på standplass
Munters stikk er en variant som brukes i fjellklatring - her brukt i karabinen i midten. Den anvender tørn og kontratørn og fungerer på grunn av friksjon mot karabinen og tau mot tau.
Bremseknute på standplass
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Tørn/kontratørn-prinsippet har et stort antall bruksområder til sjøs, og dessuten i alle former for klatring, til skiseiling/kiting og til å fire tunge laster. Det brukes også som en overgang i surringer. Det kan brukes til å fortøye store skip, feste slepetrosser på slepebåter, feste tynne stropper som skal strammes, feste fendere til rekka, fire ned en fjellklatrer, eller feste – med manuell utløsermekanisme – en person eller et barn som skal slepes av en kiter eller skiseiler. Den er ypperlig for justerbart å feste hengekøya på en krok, og perfekt for å henge opp en huske under en gren.

Oppbygning

Nøkkelen i prinsippet er at et eller flere kontratørner skaper friksjon, tau mot tau, i tillegg til friksjon mot objektet. Friksjon er dermed hovedvirkemåten til disse knutene. Trengs mer friksjon, legger man på én eller flere kontratørner i tillegg.

I noen varianter, som tung trosse på slepebåt, trengs ingen ytterligere avslutning. I andre varianter avsluttes den med halvstikk på toppen av for eksempel en pullert, eller med dobbelt halvstikk på egen part. Disse avslutningene benytter seg der av noe beknip. Hovedpoenget er likevel at det det er friksjonen som fanger opp hovedbelastningen. Dermed er det enkelt å justere eller løsne knuten.

Under det samme prinsippet og grunnknutene er det tre vanlige varianter, som til dels bestemmer hvilket navn som brukes. Variantene er:

  • Hvor mange tørn som brukes før kontratørn.
  • Hvor mange kontratørner.
  • Om og hvordan tampen festes.

Styrker og svakheter

Prinsippets store styrke er at kontratørnene skaper så stor friksjon at belastningen på eventuelle avslutninger med beknip blir lav. Dermed er det, selv etter svært tung belastning, alltid mulig å løsne disse knutene. Knuten blir stabil og sikker, og er svært gunstig når man vil feste et tau til et objekt. Det er svært fleksibelt, gjennom at man ofte sømløst kan veksle mellom variantene. En viktig fordel er at man også kan justere lengden mens den faste parten er under belastning. En praktisk fordel er at de fleste variantene også kan slås på bukten av taulengden.

Selv om prinsippet er enkelt, krever den praktiske bruken god forståelse av tau og knuter for å utføre en god løsning i den aktuelle situasjonen.

Navn på knutene

Til sjøs kalles tørn/kontratørnprinsippet, med sine konkrete knutevarianter, for blant annet bøyestikk, trossestikk, fenderstikk, skipperstikk og slepestikk. Danskene kaller det mer analytisk for bakhåndsknop, sannsynligvis en oversettelse av engelske Backhanded Hitch.

Klatrerne kaller sin variant, som vanligvis slås i en karabinkrok, for Munters stikk, bremseknute, italiensk stikk eller HMS-knute når det har én kontratørn. Den får navnet Supermunter hvis den har to kontratørner. Når den i tillegg gjøres fast i egen part kalles den på engelsk Munter Mule Combination Hitch eller Mariner's Hitch.

Som knute underveis, som en del av større innbindinger, slik som å feste tau til gjerdestolper der tauet går videre til neste stolpe (ABoK 206), shibari-bondage eller innpakninger (ABoK 1171–1173) er prinsippet også svært praktisk fordi det er like raskt å slå, men låser langt bedre enn for eksempel en vanlig omtørn/halvstikk.

Viktige knuter som bruker tørn/kontratørn

Trossestikk

Slepestikk har ingen avslutning og fungerer utelukkende ved hjelp friksjon
/Handverk.

Trossestikket brukes til å feste fortøyningstrosse til en pullert.

Legg rundtørn. Før en bukt fra halende part under den faste part, og legg bukten over pullerten. Bruk halende part til avslutning med et halvstikk på toppen av pullerten. Ønskes enda mer feste/friksjon, legges flere tørn/kontratørn før samme avslutning. Denne varianten er sikrere, samt enklere å løsne, enn det vanlig brukte dobbelt halvstikk.

Bøyestikk/fenderstikk

Munters stikk slås i en karabinkrok og kan erstatte taubrems og lignende hjelpemidler i fjellklatring. For personer som blir slept av en skiseiler/kiter, låser man knute ved å gripe rundt partene.
/Handverk.

For å feste fortøyningstau til ring på bøye, eller fender til egen rekkevaier eller lignende. I denne varianten brukes dobbelt halvstikk på egen part som avslutning.

Tre tampen gjennom ringen. Lag kontratørn, gå tilbake gjennom ringen og slå dobbelt halvstikk på egen part (gjerne med slipp).

Slepestikk

En slepetrosse på slepebåter eller redningsskøyter har vanligvis faste lengder, og en spleiset løkke med beskyttelse mot slitasje – en «smerting» – ligger over slepekroken. Vanlige slepere er lange, blant annet fordi vekten av tauverket gir fjæring. Når man skal slepe det siste stykket inn til havn i smult farvann, må man korte inn sleperen. Da brukes slepestikket, en effektiv og enkel variant av tørn/kontratørn-prinsippet.

Legg sleper over slepekroken. Trekk halende part under faste part, og legg bukten over slepekrok. Legg på ytterligere 1–4 tørn/kontratørn, avhengig av type trosse og størrelse på slepekrok. Knuten avsluttes ikke – en tung slepetrosse holdes på plass av sin egen vekt.

I motsetning til en fortøyning på en pullert, starter man vanligvis ikke her med en rundtørn, fordi sleperen er tykk i forhold til kroken. Dessuten slår man normalt knuten uten særlig belastning. Merk at det er utelukkende friksjon som skaper knuten, det er ingen beknip eller lås.

Munters stikk

Sleping med skiseil og munters stikk
Hardangervidda 6 mars 2015: Sleping av en skadet kiter. Munters stikk er ypperlig til å slepe en person med skiseil/kite. Da kommer belastningen i karabinen og klatreselen til den som blir slept og personen slipper å bli slite seg ut. Stikket sikres med en hånd rundt tamp og faste part av den som blir slept. Hvis hen faller, og slipper dette taket, løsner knuten.
Sleping med skiseil og munters stikk
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Munters stikk er også kjent som bremseknute. Dette er knute som brukes på karabinkrokene som brukes i fjellklatring og lignende.

Legg et halvstikk inn i karabinen. Lag kontratørn med halende part og legg i karabinen.

Selv om du skulle forveksle stående og halende part, eller belastningen intendert skal byttes mellom partene, blir dette likevel et korrekt Munters stikk. I klatring brukes den som erstatning for taubrems/rappellåtter når man er på standplass og skal sikre eller låre andre klatrere. Fordelen er at man i noen situasjoner kan få riktigere vinkel og arbeidsposisjon enn med en mekanisk taubrems, fordi du kan slå den direkte i en karabinkrok som sitter direkte i forankringen i fjellet. Den er også en velfungerende, godkjent og fullverdig erstatning dersom klatreren mister taubrems, rappellåtter eller «gri-gri». Man trenger kun én skrukarabin og ett klatretau for lage en effektiv erstatning ved hjelp av Munters stikk.

Munters stikk er svært god når en kiter/skiseiler skal slepe en annen. Da slås knuten i karabinkroken til den som skal slepes, og personen holder faste- og halende part sammen med en hånd. Belastningen tas i knuten, men hvis personen slipper taket, løsner den lynraskt. Det er en viktig sikkerhetsmekanisme dersom personen skulle falle.

Med et par halvstikk på faste part kan man omdanne bremseknuten til en selvstendig ubetjent knute – et bøyestikk. Bukten kan i fjellklatring sikres med en karabin for å være hundre prosent sikker på at den aldri kan løsne.

For ekstremt tung belastning er en supermunters tingen. Legg da en ekstra kontratørn på utsiden av eksisterende munters.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ashley, Clifford W. (1993) The Ashley Book of Knots. Faber and Faber. Først publisert i 1944, av Doubleday, Doran and Co.Inc, New York
  • Petersen, Johan J. (2015) Knuteboka – Stikk og bruk. Kagge forlag.
  • Petit, Philippe. (2013) Why Knot. Abrams Image

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg