tørkehus

Tørkehus på Egge Museum fra Bartnes i Beitstad. Bygget ble oppført i 1853. Det har en liten svalgang foran døra. Tørkehuset har bare ett vindu.
Tresnitt som viser hvordan kornet ble tørket. Bonden rører i kornet på ‹tørkhylla». Her er det en lukket ovn med skorstein.
Tresnitt som viser hvordan kornet ble tørket
Av .
Tegningen viser en tørkehylle plassert på baksiden av grua i en masstu.
.

Artikkelstart

Tørkehus var et lite hus som tidligere ble brukt til å tørke korn på gårdene. Det var en liten, énetasjes bygning som vanligvis ble oppført i lafteteknikk. I bygget var det murt opp en ovn som på toppen hadde en plate av stein eller jern.

Tørkeprosessen

I Trøndelag ble hus hvor det bare ble tørket korn kalt tørkhus, men ofte var tørkhylla plassert i en smie eller en masstu (eldhus). Ildstedet var gjerne formet som en rektangulær kasse med ilegg fra kortsiden. En karm holdt kornet på plass på hylla. Her ble korn til mel eller malt tørket mens det ble holdt i bevegelse ved omrøring. Man måtte unngå at det ble brent. Når det var passe tørt, ble kornet ført inn i en renne som endte i en binge.

Tørkehuset kunne også brukes til å tørke linkjerv før det møysommelige arbeidet med å skille lin og stry begynte.

Etter hvert førte utviklingen til at behovet for korntørking på gårdene minket. De gamle bekkekvernene ble lagt ned, og de fleste steder i landet tok den tradisjonelle bryggingen av maltøl slutt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Christensen, Arne Lie (1995). Den norske byggeskikken. Hus og bolig på landsbygda i Norge fra middelalder til vår egen tid. Pax Forlag, Oslo.
  • Dybdahl, Audun (1994). Hus for folk og fe. Hustyper og byggeskikk i Inn-Trøndelag. Utgitt av Steinkjer Museum.
  • Stigum, Hilmar (1938). Gården. Norsk kulturhistorie bind 1: 259-330.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg