Tærne er fotens fremste del. Hver fot har fem tær. Hver tå består av et sett bevegelige knokler kalt falanger (phalanges). Tærne har negler, og er for øvrig bygd opp på samme måte som fingrene.
digiti pedis
Tærnes knokler (ossa digitorum pedis) er betydelig kortere og spinklere enn fingrenes knokler, med unntak av stortåen (hallux). Mens håndens tredje finger er den lengste, er fotens første eller andre tå lengst.
Foten. Skjelettet av høyre fot sett ovenfra. Den inndeles i fotroten, mellomfoten og tærne.
Hver tå består av tre knokler, slik som fingrene, med en grunnfalang, en midtfalang og en endefalang. Unntaket er stortåen som bare har to, slik som tommelfingeren. Alle grunnfalangene i foten har kuleledd-forbindelse med mellomfotknoklene (metatarsene). De enkelte tåbeina er innbyrdes forbundet med hengselledd.
Stortåen kan bare bøyes og strekkes. Dette står i motsetning til håndens tommelfinger, som også kan opponere, det vil si vende seg mot de andre fingrene. Foten er derfor uegnet som griperedskap hos menneskene. Verken tærne eller foten som helhet, har den samme evnen til fint avstemte bevegelser, slik som hånden og fingrene, selv om opptrening kan gi forbløffende resultater, for eksempel hos munn- og fotmalere.
Tærne har i prinsippet den samme type muskulatur som fingrene:
Tærnes lange bøyemuskler (musculus flexor hallucis longus og musculus flexor digitorum longus) har sine utspring bak i leggen. De korte bøyemusklene kommer fra hælbeinet og området rundt plantaraponevrosen (musculus flexor digitorum brevis og musculus flexor hallucis brevis).
De lange strekkemusklene springer ut fra forsiden av leggen (musculus extensor hallucis longus og musculus extensor digitorum longus).De korte strekkemusklene har sine utspring fra lateralsiden av fotroten (musculus extensor hallucis brevis og musculus extensor digitorum brevis). Se også foten.
Tærne har forholdsvis stor bøyekraft. De er dermed avgjørende for den normale gangen ved at de med sitt fraspark fører kroppen fremover, sammen med resten av forfoten. De bidrar også til å opprettholde fotens stabilitet ved gange og i oppreist stilling ved at de danner støttepunkter for mellomfotsknoklene.
Ved tap av tær vil foten bli svakere og mindre stabil å stå på.
Brudd i tåbein kan forekomme hvis man snubler, klemmer tærne, eller man mister noe tungt på dem. Slike brudd er som regel ukompliserte og heles relativt lett.
Fotens fasong og tærnes innbyrdes lengde har faktisk hatt en viss betydning i kunsten gjennom tidene. I det gamle Egypt gjaldt idealet for en fullkommen fot når stortåen var lengst – noe som i dag er vanlig hos nesten halvparten av den europeiske befolkningen. Senere endret dette «idealet» seg gjennom den såkalte «greske fot», hvor andre tå er lengre enn stortåen – et «skjønnhetsideal» som holdt seg i kunsten (maleri og skulptur) til langt inn på 1700-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.