Tåkesprøyting, spredning av plantevernmidler ved hjelp av tåkesprøyter som monteres på traktor, eller som bæres på ryggen. En luftstrøm river sprøytevæsken i stykker til små dråper (50–300 μm, mot 100–400 μm ved vanlig sprøyting) og transporterer væsken til målet. Væskekonsentrasjonen er 6–10 ganger så sterk som ellers og væskemengden tilsvarende mindre. Tåkesprøyting brukes til bekjempelse av insekter og sopp, men på grunn av fare for avdrift sjelden til ugressbekjempelse.