Tåkedetektor er en elektronisk siktmåler som kan innstilles på en siktbarhet med en bestemt ønsket grense. Når denne grensen nås, avgir tåkedetektoren et signal.
Tåkedetektorer opererer normalt etter to hovedprinsipper, refleksjons- eller absorpsjonsprinsippet. I begge tilfeller benyttes en sender og en mottaker.
Brukes refleksjonsprinsippet, plasseres sender og mottaker i samme enhet. Senderen sender ut modulert lys, enten i det synlige eller i det infrarøde området, og mottakeren måler den reflekterte lysmengden. Jo dårligere sikt, desto høyere reflektert lysmengde.
Ved absorpsjonsprinsippet plasseres sender og mottaker 50–100 meter fra hverandre. Senderen virker som ved refleksjonsprinsippet, mens mottakeren nå mottar mindre og mindre lys med avtagende sikt.
Tidligere benyttet Kystverket tåkedetektorer ved noen fyrstasjoner for å kontrollere siktbarheten, for eventuelt å starte tåkesignal for varsling av tåke til skipsfarten. Slike tåkesignaler er ikke lenger i bruk, men måling av siktbarhet gjøres nå ved Kystverkets sjøtrafikksentraler. Da primært for informasjonstjeneste til skips- og helikoptertrafikk, samt for å forvalte bestemmelser om sikt i tjenesteområdet til sentralen. På enkelte skip med landingsmuligheter for helikopter er det også vanlig med sensorer for måling av siktbarheten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.