Systemretta arbeid i skulen, systemrettet arbeid i skolen. I systemretta arbeid vektlegg ein konteksten rundt elevar og relasjonar eleven har til personar i omgjevnadane i tillegg til faktorar i og rundt den einskilde eleven i arbeid med å vidareutvikle læringsmiljøet til elevane (Midthassel, Bru, Ertesvåg og Roland, 2011). Medan ein på 1950-, 1960- og 1970-talet la vekt på faktorar i og rundt einskildelevar, har ein frå 1980-talet i større grad også inkludert faktorar i konteksten rundt elevane.

Det er ingen eintydig definisjon av systemretta arbeid, noko som dels har bakgrunn i at omgrepet vert nytta med noko ulikt utgangspunkt i offentlege dokument og i forskingslitteraturen.  I offentlege dokument, som lovverket, stortingsmeldingar, rundskriv og læreplanar, gir systemretta arbeid som omgrep retningsliner for verksemda i barnehagar, skular og PPT (Aasen, Nordtug, Ertesvåg og Leirvik, 2002). Eit døme er rundskrivet «Systemrettet arbeid etter Opplæringsloven», kapittel 9a (Utdanningsdirektoratet, 2014) som gir retningsliner for korleis ein skal forstå skulen si plikt til systemretta arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik det er nedfelt i Opplæringsloven. Definisjonar av systemretta arbeid i offentlege dokument kan tolkast både snevert og vidt, noko som inneber at det kan eksistere ulike tolkingar innan pedagogiske og spesialpedagogiske fagmiljø.

I forskingslitteraturen byggjer  ein gjerne forståinga av systemretta arbeid på systemteori og utviklingsøkologisk teori (Midthassel m.fl. 2011). Utviklingøkologiske teori  (Brofenbrenner, 1979; 2005) vert gjerne lagt til grunn både i forsking og i praktisk utøving av systemretta arbeid i skulen.

I tråd med desse teoretiske perspektiva vil systemretta arbeid legge til grunn ei forståing av at barn, unge og vaksne inngår i ulike system som står i forhold til kvarandre (Midthassel m.fl. 2011). Ein vektlegg òg korleis dei sosiale systema har innverknad på elevane si psykososiale utvikling (Pianta, Belsky, Vandergrift, Houts, & Morrison, 2008).  I Noreg har Erling Roland (1998) vist korleis ein kan forstå klassa som eit sosialt system med læraren som leiar. Her inkluderer han óg rolla og påverknaden familiane til elevane kan ha på relasjonar innan klassa. Både i førebyggande arbeid og i tiltak for å styrke læringsmiljøet til elevane vektlegg ein i tråd med desse perspektiva både den sosiale konteksta som heilskap og dei einskilde elevane.

Ein kan òg sjå systemretta arbeid som systematisk arbeid retta mot skulen eller barnehagen for å forbetre kvaliteten på tilbodet til elevane og barna  gjennom planlagt endring (Skogen, 2004). Ei slik planlagd endring må rettast både mot dei sosiale systema og mot dei meir strukturelle systema i organisasjonen. Denne forståinga av systemretta arbeid foreinar langt på veg perspektiv på systemretta arbeid slik det vert omtalt i offentlege dokument og dei forskingsforankra perspektiva.

Brofenbrenner, U. (1979). The ecology of human development : experiments by nature and design. . Cambrigde: Harvard University Press.

Bronfenbrenner, U. (2005). Making human beings human: bioecological perspectives on human development. . Thousand Oaks: Sage Publications.

Midthassel, U., Bru, E., Ertesvåg, S.K. og Roland, E.(red) (2011) Tidlig intervensjon og systemretta arbeid. Oslo, Universitetsforlaget.

Pianta, R. C., Belsky, J., Vandergrift, N., Houts, R., & Morrison, F. J. (2008). Classroom effects on children's achievement trajectories in elementary school. American Educational Research Journal, 45(2), 365-397.  Retrieved from 10.3102/0002831207308230

Roland, E. (1998). Elevkollektivet (2. ed.). Stavanger: Rebell Forlag.

Skogen, K. (2004) Innovasjon i skolen. Kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Oslo, Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet (2014) Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir-4-2014. Rundskriv.

Aasen,P,  Nordtug, B.,  Ertesvåg, S.K. og Leirvik, B. (2002) Atferdsproblem. Innføring i pedagogisk analyse. Oslo: Cappelen Akademiske.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.