sypressvortemelk

Plantene har en hovedstengel på mellom 15 og 40 centimeter som er tett besatt med lange smale blader, en til to millimeter breie. Det kan også finnes sidegreiner med nålesmale blader. Plantene har hvit melkesaft som kan virke irriterende på hud og slimhinner.

Blomstene sitter i toppen av plantene. Som hos andre vortemelkarter er grupper av sterkt reduserte blomster samla i små blomsterstander omgitt av to gulgrønne høyblader (for detaljer se artikkel om vortemelkslekta). Hver av disse små blomsterstandene består av én hunnblomst som kun består av ett fruktemne og tre til fire hannblomster som kun består av én pollenbærer. De små blomsterstandene har også tre til fire gulgrønne eller gulbrune nektarier, hver med to små horn. Disse små blomsterstandene sitter ofte tre sammen i små skjermer som igjen er samlet i større strukturer. Plantene kan ha flere titalls blomster.

Frukta er en treromma kapsel. Frøene til sypressvortemelk er glatte.

Sypressvortemelk er trolig først kommet til Norge som hageplante og har spredd seg fra dyrking. Plantene finnes hovedsakelig på berg og tørrbakker.

Arten er ganske vanlig i lavlandet i Sørøst-Norge og går oppover i dalførene. Videre er den vanlig langs kysten til Rogaland. Den finnes også videre langs kysten helt til Bodø, men er sjeldnere her.

Sypressvortemelk kommer opprinnelig fra Mellom- og Sør-Europa.

• vortemelkfamilien
• vortemelk

• Sypressvortemelk i Artsdatabankens fremmedartsliste