En synkenot er et aktivt fiskeredskap som ble brukt allerede på 1700-tallet. Sett ovenfra hadde nota en kvadratisk form med sider som var cirka 16 favner lange. Synkenota lignet for øvrig på en vid sekk som var avrundet i bunnen. Nota var satt sammen av flere stykker notlin med varierende maskestørrelse. Maskevidden var minst i bunnen av nota.

Når man antok at en fiskestim var på vei, ble nota senket vannrett ned i sjøen fra fire båter. Båtene hadde hver sin tykke ile som var festet til et hjørne på nota. Når den antatte stimen befant seg over nota, begynte fiskerne å hale inn ile og not. Etter hvert kom båtene nær hverandre med en notpose med fisk i midten, som så kunne håves opp. Synkenot var særlig brukt til å fange småsei. Når dette fisket gikk så bra som det gjorde, hadde det visstnok noe å gjøre med seiens reaksjon på fare. I stedet for å rømme sidelengs, søkte den nedover og dermed mot bunnen av nota.

Synkenota ble etter hvert utkonkurrert av andre nottyper som snurpenot satt ut fra to doryer og ringnot håndtert av kraftblokk.

  • Audun Dybdahl: Med angel og not. Fiskeutstyr ved kysten fra steinalder til motoralder. Museumsforlaget 2018.
  • Karl Brobak: Fartøy og redskap. Fabritius & sønners forlag. Oslo 1952.
  • Hans Strøm: Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Bd. I. Sorøe 1762.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.