Gjenstand eller ytre tegn som det knytter seg en overført betydning til, anskuelig uttrykk for ulike typer idéinnhold i kunst, religion eller politikk.

Et symbol var opprinnelig en gjenstand, brukket i to deler som passet helt til hverandre når de ble satt sammen. Den kunne derfor brukes som et pålitelig gjenkjennelsestegn og til å bekrefte en persons identitet. Senere ble ordet symbol også anvendt om andre legitimasjonsbevis, og til slutt kom det til å betegne alle gjenstander som det knyttet seg en idé til.

Det er vanskelig å gi en presis definisjon av begrepet. Symbolet er ofte et tegn som, i motsetning til naturlige tegn som opererer gjennom naturlige eller kausale forbindelser («Mørke skyer er et tegn på regn»), er avhengig av konvensjon («Et rødt skilt er et tegn på fare»). En typisk bruk av symbol er å nevne en gjenstand som assosieres med en aktivitet fremfor å nevne selve aktiviteten, f.eks. «sverd» som symbol på krig. Symboler oppstår ofte også gjennom ytre likhet med det de symboliserer, og de kalles da gjerne ikoner. Symbolet brukes ofte som en overføring av en dypere mening; denne bruken av symbolet er særlig vanlig innen kunstnerisk og religiøs praksis (f.eks. korset som symbol på Kristi offerdød). Som retorisk figur er symbolet nært forbundet med metaforen og metonymien.

Forskjellen på symbol og allegori består i at en allegori er en mer omfattende billedfremstilling, et organisert system av symboler der forhold på et bokstavelig nivå korresponderer med forhold på et symbolsk nivå.

Hos Kant og i romantikken forstås symbolet som en konkret, anskuelig fremstilling av noe abstrakt som ikke lar seg fremstille umiddelbart, og Kant betrakter f.eks. det skjønne som et symbol på det gode. I Ernst Cassirers hovedverk Die Philosophie der symbolischen Formen (3 bd., 1923–29) defineres mennesket som et animal symbolicum, og menneskets symboliserende aktivitet hevdes å utgjøre grunnlaget for dets forståelse av verden. Cassirer utvikler en universell symbolfilosofi som påviser symbolenes rolle i dagligliv, vitenskap, religion og kunst.

I den kristne tradisjon finnes utstrakt bruk av symboler. På fremstillinger av helgener finner man ofte avbildet torturinstrumenter som ble nyttet ved vedkommendes martyrdød, f.eks. den hellige Laurentius' rist, eller en gjenstand som har spilt en viss rolle i hans liv, som apostelen Peters nøkkel. På samme måte brukes beinrangel og ljå som symboler på døden og lammet som et symbol på Kristus og den uskyldig lidende. De eldste kristne, som var omgitt av fiender, nyttet i utstrakt grad symboler: den gode hyrde og Orfevs var bilder på Kristus, lammet og senere også korset på hans offerdød, mens palmen symboliserte martyrdøden og seieren over fristelsen til å avsverge kristendommen under forfølgelsene.

Også i de eldste tiders rettsliv har symbolene spilt en viktig rolle, og fremdeles har vi bevart visse rester av dem, f.eks. håndsopprekkingen når man avlegger ed. I middelalderen hadde dyresymbolikken stor betydning: løven var symbolet på styrke og mot, hunden på troskap osv. Noen av de eldste symboler har holdt seg helt til våre dager: korset som sinnbilde på tro, ankeret på håp og hjertet på kjærlighet, og de spiller fortsatt en rolle i kunst og diktning.

Fra norsk kulturområde kan som eksempler nevnes symbolbruken på primstavene, og i vår tid bruk av binders og en spesiell lue som tegn på holdning under den tyske okkupasjonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. august 2015 skrev Hans Cappelen

Det bør framgå av artikkelen at ett og samme symbols betydning (det vil si tolkning) kan variere mye med tid og sted, f.eks. løve som symbol har stått for Jesus og de gode makter, så vel som for djevel og de onde makter. Tilsvarende for hakekors og andre korsformer.

6. april 2016 svarte Mari Paus

Takk for et veldig relevant innspill! Vi har dessverre ingen fagansvarlig for denne artikkelen nå, men når det er på plass kan denne artikkelen utvides med flere perspektiver. Mvh. Mari Paus

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.