sykling og samfunnsøkonomisk nytte

Den samfunnsøkonomiske nytten av å legge til rette for sykkeltrafikk ble dokumentert gjennom rapporten "Gang- og sykkelvegnett i norske byer. Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk"av Kjartan Sælensminde ved Transportøkonomisk institutt i 2002. Prosjektet ble gjennomført som en del av arbeidet med Nasjonal sykkelstrategi 2006-2015, og finansiert av Sosial- og helsedirektoratet og Statens vegvesen. Rapporten viser at investeringer i sykkeltiltak er svært god samfunnsøkonomi. Den netto samfunnsøkonomiske nytteverdien vil være mer enn tre ganger kostnadene ved bygging av et sammenhengende sykkelvegnett for utvalgte norske byer.

Rapporten "Positive helseeffekter av fysisk aktivitet - En konkretisering av veien mot mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser" av Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet 2008, konkluderer med at den samfunnsøkonomiske nytten av å legge til rette for sykling og gange, det vil si aktive transportformer, er langt høyere enn før beregnet, og langt høyere enn det Statens vegvesen legger til grunn i sine nytte-/kostnadsanalyser. I rapporten viser Sælensminde at nåverdien av at en person går fra å være fysisk inaktiv til moderat fysisk aktiv er 3 millioner kroner (årlige besparelser oppsummert gjennom 37 år).

Basert på beregningsmetoden til Transportøkonomisk institutt er det beregnet at tilrettelegging og utbygging av et sammenhengende sykkelvegnett for Bergen kunne gi en netto samfunnsøkonomisk nytteverdi på nærmere 3 ganger kostnadene. Analysemetoden er basert på høye kostnadsanslag og forsiktige nytteanslag, og vurderes således å gi nøkterne, konservative anslag på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. I analysen er det antatt at 15 % av bil- og kollektivreisene under 20 minutter overføres til gange eller sykkel. Potensialet varierer fra 0-35 %, avhengig av hvilke andre tiltak som iverksettes samtidig, slik som sykkelparkering, informasjon og markedsføring av det forbedrede tilbudet.De høyeste anslagene tilsier at det i tillegg innføres restriktive tiltak mot bilbruk (for eksempel køprising, parkeringsrestriksjoner, stenging av sentrum for gjennomkjøring med privatbil). Nytteverdien er særlig høy for trygghetsopplevelsen i trafikken, men også helsegevinsten er betydelig. Opplevd trygghet i trafikken er kanskje den viktigste faktoren for å få de som ikke sykler til daglig i dag til å endre sine reisevaner, mens bedret helse vil være en nytte både for samfunnet og den enkelte.

Et grovt estimat for Bergen viser at for hver prosent sykkelandelen økes fra dagens 3 %, vil samfunnet spare i overkant 70 millioner kroner per år. Dette er et grovanslag, men gir likevel en god indikasjon om det økonomiske potensialet som ligger i økt bruk av sykkel.

Eksempelet Bergen viser at for den enkelte trafikant er det mye å spare: Dersom man bruker sykkel i stedet for bil til og fra arbeid i sentrum, vil man kunne spare minst 2.000 kr per måned i faste kostnader til bensin, parkering og bompenger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.