Sykehusinfeksjoner er infeksjoner som rammer pasienten under eller umiddelbart etter et sykehusopphold, som en direkte følge av oppholdet. Sykehuspersonell kan også rammes. Sykehusinfeksjoner har vært kjent og fryktet så lenge det har vært sykehus, og også i nyere tid er dødeligheten på sykehusene preget av sykehusinfeksjoner. Fra tidligere tider er barselfeber, forårsaket av bakterien Streptococcus pyogenes det best kjente eksempelet.

Faktaboks

Også kjent som
nosokomiale infeksjoner, helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI)

Ulike typer sykehusinfeksjoner

Urinveisinfeksjon, infeksjoner etter operasjon, nedre luftveisinfeksjoner og infeksjon i blodbanen er de vanligste typene av sykehusinfeksjoner.

De fleste sykehusinfeksjoner skyldes bakterier som tilhører sykehusmiljøet, og som i langt større grad enn andre bakterier er resistente overfor antibiotika. Viktigst er Staphylococcus aureus og gramnegative bakterier som Pseudomonas aeruginosa og medlemmer i familien Enterobacteriaceae, for eksempel Klebsiella. Behandlingen av slike infeksjoner kan derfor være vanskelig. Sykehusinfeksjoner kan også fremkalles av virus, særlig hepatitt B virus, herpes- og cytomegalovirus. Pasienter med svekket immunforsvar er særlig utsatt.

Når en mikroorganisme utvikler motstandsdyktighet mot et antimikrobielt legemiddel, kalles det antibiotikaresistens. Dersom mikroben utvikler resistens mot flere antimikrobielle legemidler, kalles det multiresistens. I miljøer med relativt høyt forbruk av antibiotika, som helseinstitusjoner, vil antibiotikaresistens lettere kunne utvikles og spres. Dette skjer blant annet fordi de bakteriene som tåler antibiotika lever og vokser videre, noe som kalles seleksjon.

Omfang av sykehusinfeksjoner

I Norge er cirka fem prosent av pasientene på sykehus rammet av en sykehusinfeksjon, og en femtedel av antibiotikabruken på sykehus brukes til å behandle disse infeksjonene. Til sammenligning rapporterer Verdens Helseorganisasjon at 15 prosent av pasienter i akuttsykehus i land med lav- og middels inntekt blir rammet, og 30 prosent i intensivavdeling, der risiko er opp til 20 ganger høyere for pasienter i lavinntektsland.

I tillegg til pasienter, kan sykehusinfeksjoner smitte pårørende og helsepersonell. Det er estimert at mellom 80 000 og 180 000 personer som jobbet i helsesektoren døde fordi de ble smittet av viruset COVID-19.

Faktorer som øker risiko og forekomst av sykehusinfeksjoner

Faktorer som øker risikoen for å få en sykehusinfeksjon er svekket immunforsvar, underernæring, kirurgi, bruk av medisinske fremmedlegemer som for eksempel katetre, og det å få brudd på kroppens barrierer som huden og slimhinnene.

Det er stadig flere pasienter som lever med svekket immunforsvar, og som dermed er mer mottakelige for infeksjoner. Dette kan føre til økt forekomst av sykehusinfeksjoner og antibiotikaresistens.

En annen faktorer som øker risiko for sykehusinfeksjoner er reising til andre land, spesielt utenfor Norden. Her er forekomsten av antibiotikaresistens mye høyere enn i Norge. Dersom man har vært innlagt på sykehus utenfor de nordiske landene det siste året, må man testes for forekomst av resistente bakterier før man kan oppholde seg på sykehus i Norge. Dette gjelder både pasienter og helsepersonell.

Forebyggende tiltak

Ifølge Folkehelseinstituttet kan halvparten av sykehusinfeksjoner forebygges. For å begrense infeksjoner er vi avhengig av godt smittevern. Smittevern vil også begrense utvikling og spredning av antibiotikaresistens.

I Norge har vi et landsomfattende overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus, dagkirurgiske klinikker og sykehjem.

Kampen mot sykehusinfeksjoner er ikke lett, selv om smitteveiene som regel er kjente. Hygieniske forholdsregler er de viktigste, og ved moderne sykehusplanlegging tas det spesielt hensyn til smittereduserende tiltak og rutiner. Det drives en intens forskning på og registrering av sykehusinfeksjoner for stadig å forbedre forebyggende tiltak.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg