sykdomsforløp

Mange sykdommer utvikler seg lenge før de oppdages. Sykdomsprosessen starter før personen blir oppmerksom på den og tar kontakt med helsetjenesten. Etter hvert som sykdommen utvikler seg kan enkelte fornemme tidlige tegn eller symptomer som kommer før de typiske manifestasjonene av sykdom. Slike tegn kalles gjerne prodromer. Prodromfasen er viktig da den kan varsle om sykdom, og infeksjonssykdommer kan være mest smittsomme i prodromfasen (prodromalstadiet).

Generelt er forstadier til sykdom viktige, da man kan forhindre utvikling av sykdom ved å oppdage og behandle dem tidlig. Samtidig vil ikke alle forstadier utvikle seg til sykdom. Eksempelvis vil en rekke celleforandringer ikke danne kreft. Utfordringen er at man ikke alltid vet hvilke forstadier som vil utvikle seg til sykdom. Man kan da komme til å diagnostisere tilstander som ikke ville gitt symptomer eller sykdom, såkalt overdiagnostikk. Det er tilstander som personer dør med og ikke av.

Sykdom gir seg så til kjenne ved ulike former for smerter, plager, lidelser, svekkelser hos den enkelte (sykdomsopplevelse), symptomer og tegn på endringer i kroppens organiske eller mentale funksjoner (sykdom) og redusert evne til å fungere i dagliglivet (sykerolle). Denne sykdomsfasen er preget av diagnostikk og behandling (inklusive lindring).

Sykdomsfasen kan følges av en tilfriskningsfase eller tilhelingsfase (engelsk recovery). Dersom sykdommen lar seg helbrede, vil sykdomsopplevelsen og symptomene forsvinne, og kroppslige og mentale endringer vende tilbake til normale nivåer.

Personen kan ha en følge- eller resttilstand etter sykdommen (sekvele). Ved kroniske sykdommer vil symptomer og funksjonsendringer vedvare og bli mer eller mindre godt avhjulpet av behandling.

• sykdom
• helse