Sykdom er en fellesbetegnelse på tilstander som kjennetegnes ved forstyrrelser i kroppens normale organiske eller mentale funksjoner og forandrer dem på en skadelig måte.

Enkelte sykdommer er helt lokale, det vil si at de bare angriper og gir symptomer i et enkelt organ uten påvirkning av allmenntilstanden. Eksempler er brokk og enkelte svulster. Andre ganger påvirker en lokal sykdom hele kroppen og gir generell sykdomsfølelse, slapphet eller feber, for eksempel lungebetennelse. Mange sykdommer påvirker hele kroppen, som for eksempel infeksjoner og blodsykdommer.

Begrepet sykdom er vanskelig å definere, og det har hatt en tendens til stadig å bli utvidet.

På 1800-tallet ble sykdom ofte identifisert og definert ved patologisk-anatomiske forandringer i organene og vevene. Senere har man også tatt funksjonelle forstyrrelser uten patologisk-anatomiske funn inn i begrepet. Derfor inngår nå hodepine, smertetilstander og psykiske plager i sykdomsbegrepet.

Klinisk sykdom

Klinisk sykdom vil si sykdom som gir symptomer. Man kan ha sykdom som ikke gir symptomer. Et eksempel er kreft i tidlig stadium. Hensikten med screening er å diagnostisere sykdommer, som brystkreft og livmorhalskreft, før de gir symptomer.

Lokale og allmenne sykdommer

Enkelte sykdommer er helt lokale, det vil si at de påvirker, angriper eller gir symptom fra bare ett enkelt organ uten å påvirke individets allmenntilstand. Andre ganger medfører en lokal sykdom allmennsymptomer med feber, slapphet og generell sykdomsfølelse. Allmennsymptomene skyldes kjemiske signalstoffer, for eksempel cytokiner, som betennelsescellene eller svulstcellene produserer. Signalstoffene distribueres til hele kroppen gjennom blodet.

Akutte og kroniske sykdommer

I mange tilfeller kommer akutte sykdommer fort og er relativt kortvarige, mens kroniske sykdommer kommer snikende og er langvarige. Grensen mellom dem blir vanligvis satt til seks måneder.

Sykdomsfølelse

Noen sykdommer kan komme langsomt, slik at individet får få signaler om at en sykelig prosess er under utvikling, selv om denne er alvorlig og til og med livstruende. Andre pasienter kan være sterkt plaget av sin sykdom i årevis uten at tilstanden er livstruende. Det er altså ingen nær sammenheng mellom alvoret i trusselen mot livet og graden av sykdomsfølelse.

Sykdomsdisposisjon

Det er store individuelle forskjeller, til dels arvelige, mellom de enkelte individers evne til å forsvare seg mot sykdom. Dette kommer tydeligst frem ved forskjeller i immunforsvaret. Alle har forsvarsmekanismer som hjelper mot farer og skadelige påvirkninger. Disse er mer utviklet hos noen enn hos andre, og vil bestemme hvor disponert man er for sykdom.

Sykdomsprosesser

Hvordan celler og vev i kroppen reagerer på bestemte påvirkninger, avhenger av hva slags vev de tilhører. Kunnskap om cellenes og vevenes reaksjonsmønstre og ulike sykdomsprosesser har stor betydning for forståelsen av det som skjer under sykdom, og hvordan man best kan behandle sykdommen.

Sykdommer hos dyr

For sykdommer hos dyr har Landbruks- og matdepartementet laget en forskrift med fortegnelse over sykdommer som omfattes av husdyrloven av 1962. Dyresykdommer som skal rapporteres både til nasjonale myndigheter og til Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) i Paris har tre kategorier; A, B og C som alle omfatter smittsomme sykdommer, med A som gruppen av de mest ondartede, og C som de mildeste. Per april 2019 utgjør gruppene A–C til sammen 135 sykdommer. I tillegg har vi gruppe D som ikke er smittsomme, men som kan forårsake betydelige tap.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg