Svarteliste, i alminnelighet fortegnelse over personer som av en eller annen grunn er dårlig likt eller under mistanke, og som derfor andre blir advart mot. Under de to verdenskriger ble uttrykket brukt om de lister som vestmaktregjeringene lot utarbeide over personer og firmaer i nøytrale land, som var kjent eller mistenkt for forbindelse med fienden og som vedkommende lands borgere derfor ikke fikk lov til å handle med. Uttrykket er også brukt om lister som arbeidsgiverorganisasjoner har ført over arbeidstagere som det ikke er ønskelig at arbeidsgiverne ansetter. Det er også laget en svarteliste over organismer som kan utgjøre en økologisk risiko i Norge, se Norsk svarteliste.

Opprinnelsen til uttrykket finnes trolig i tysk laugskikk, kjent f.eks. fra Lübeck, hvor alle som forbrøt seg mot laugsartiklene ble skrevet opp på en svart tavle som hang over oldermannens plass. Navnet ble stående til den gjenstridige hadde bøyd seg; inntil da måtte det ikke skjenkes øl til ham. I England het det fra ca. 1500 om dårlige betalere at de var oppført i kreditors black book ('svarte bok').

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.