låvesvale
Låvesvale, Hirundo rustica, er en av tre svalearter som hekker i Norge.
Bredstripesvale
Svaler finnes i alle verdensdeler unntatt Antarktis. Her er en bredstripesvale (Cecropis abyssinica) i Tanzania.

Svaler er en familie i ordenen spurvefugler. I Norge forekommer sandsvale, låvesvale og taksvale.

Faktaboks

Også kjent som
Svalefamilien, . Engelsk: Swallows
Vitenskapelig navn
Hirundinidae

Svalene har kort, men bredt nebb med stort gap. Vingene er spisse, og svalene har rask flukt og hurtige manøvrer. Dette er tilpasninger for å fange insekter i flukten. De har korte bein og beveger seg sjelden på bakken. Kjønnene er generelt like i utseende. Kroppslengden varierer mellom 11 og 25 centimeter.

Familien omfatter 88 arter, fordelt på 18 slekter. Svalene er utbredt på alle kontinentene (unntatt Antarktis). I Norge hekker sandsvale, låvesvale og taksvale. I tillegg er amursvale (109 funn) og klippesvale (ett funn) observert til og med 2019.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

svaler
Hirundinidae
GBIF-ID
5248

Kommentarer (2)

skrev Tone Telnes

Kan de fortelje litt om korleis svaler reiser mellom nord og sør; flyg dei samla avgarde ein bestemt dag? Kviler dei seg undervegs? Svalene vi har på tunet vårt ved Seljordsvatnet; kvar reiser dei til? Syns det er fantastisk korleis desse små fuglane reiser så langt og kjem att år etter år. For det er vel også stort sett dei same som kjem att til same stad her i Norge? Helsing Tone

svarte Terje Laskemoen

Hei Tone, Beklager veldig sent svar. Vi har tre hekkende svalearter i Norge; låvesvale, taksvale og sandsvale. Alle er trekkfugler da de i all hovedsak fanger maten sin (insekter) i lufta. Ved vedvarende regnperioder kan man observere svaler som snapper insekter som sitter på gress, siv, busker o.l. Hvor langt svalene trekker avhenger av hvilken art det er. Låvesvale og taksvale trekker til områder sør for Sahara, noen låvesvaler helt til Sør-Afrika! Sandsvalene trekker til tropisk Vest-Afrika. Vi tro det er låvesvale og/eller taksvale dere har på tunet ved Seljordsvatnet. Låvesvalen er blåsvart på ryggen, har rødt ansikt og et blåsvart bånd over brystet, buken er hvit. I tillegg har den påfallende lange ytterfjær i stjerten - kalt stjertspyd. Taksvalen er svart på oversiden og hvit på undersiden, men mest karakteristisk er den hvite overgumpen, nederst på ryggen rett før stjerten begynner. Dette er lett å se når de flyr. Sandsvalen har mindre utpregede farger - brun på ryggen i tillegg til brunt brystbånd - hvitt ansikt og underside. Det stemmer at svalene, som veldig mange andre trekkfugler, returnerer til samme sted eller nærliggende sted hvert år. De voksne vil gjerne returnere til samme låve, hus, stabbur eller hvor enn de hekket første gang - år etter år. De unge fuglene som kommer tilbake fra første overvintring sprer seg gjerne noe unna stedet de klekket. Men ikke nødvendigvis, noen returnerer til nøyaktig samme sted. På veien mellom hekkeområder og overvintringsområder må de nødvendigvis hvile noe. Men ikke mye, og med gunstige vindforhold kan de tilbakelegge lange avstander pr døgn. Svalene trekker gjerne i mellomstore til svært store flokker. Men det er ikke nødvendigvis slik at en koloni som hekker i samme låve, ankommer hekkeplassen samme dag. Til sist kan jeg nevne at vi har en annen art som mange forveksler med svalene - nemlig tårnseileren. Tårnseileren er overveiende ensfarget svart, med sigdformede vinger, og er fuglen som hyler mens de flyr i småflokker i lav høyde, gjerne mellom hus, om sommeren. Disse er faktisk mye nærmere beslektet kolobrier enn svaler. En annen artig sak med tårnseileren er at den aldri lander for å hvil, bortsett fra under egglegging og ruging. Resten av livet er de på vingene! Håper dette ga svar på spørsmålene Mvh Terje Laskemoen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg