Sur nedbør og naturens tålegrense
Tilførslene av sur nedbør og områder med overskredet tålegrense i norske vassdrag. Internasjonale avtaler (reduserte utslipp) og omfattende kalking av vassdrag har gjort at skader på vannmiljøet i Norge har avtatt senere år.
Miljøstatus.no.
Lisens: CC BY 2.0

Sur nedbør er nedbør som har en lavere pH-verdi enn 5,6. I Norge ble det på 1980- og 1990-tallet jevnlig målt pH-verdier på cirka 4. Det lavest registrerte i verden er en pH-verdi på 1,7 (i USA), som er 10 000 ganger surere enn rent regn. Sur nedbør kan inneholde svovelsyre, nitrater, ammonium, metallforbindelser, organiske forbindelser og flere andre stoffer som finnes i nedbør. De første rapportene om at surt vann drepte fisk kom allerede i 1920-årene.

Faktaboks

Også kjent som

forsuring

syreregn

Årsaker

Sur nedbør skyldes hovedsakelig forbrenning av fossile brensler, i første rekke kull og petroleumsprodukter. Forbrenningen frigjør svovelforbindelser som finnes i brenselet. I tillegg dannes også nitrogenforbindelser gjennom en reaksjon mellom nitrogen og oksygen under påvirkning av varme i forbrenningsprosessen. Danning av nitrogenoksider (NOX) i forbrenningsprosessen avhenger for en stor del av temperaturen i prosessen; jo høyere temperatur, dess mer NOX.

Tiltak mot utslipp

Svovel kan renses ut, enten i brenselet eller fra røykgassene. Det siste er enklest ved stasjonær forbrenning. Ved mobil forbrenning (kjøretøyer, skip, fly) er rensing av brenselet best egnet. Nitrogenoksiddanning ved forbrenning kan også reduseres ved en rekke ulike tekniske tiltak.

Konsekvenser

Sur nedbør har konsekvenser for vassdrag, skog og bygninger. Det som skjer ved syreregn er blant annet at det skilles ut aluminium fra jordsmonnet gjennom ionebytteprosesser (jamfør ionebyttere). Økt aluminiumskonsentrasjon i vannet, sammen med redusert pH (det vil si økt konsentrasjon av H+-ioner), fører til toksiske effekter (forgiftninger) hos fisk og mange andre vannlevende organismer. Det er hovedsakelig gjellene som angripes hos fisk. Resultatet er forstyrrelser i vann- og ionebalansen, og/eller respirasjonssvikt (gjellene tettes til). Fiskestammer ble utryddet eller sterkt svekket i flere norske innsjøer og vassdrag. Sur nedbør førte på 1980-tallet til omfattende skogdød i grenseområdene mellom daværende Tsjekkoslovakia, Polen og daværende Øst-Tyskland. Alarmklokkene ringte også i Skandinavia, men den norske skogen slapp relativt godt unna. Det antas imidlertid at syreregnet kunne ha en forsterkende effekt i områder med skogskader.

Skader på bygninger ble et problem i mange europeiske byer. Særlig merkbart var dette der forsuringen rammet historiske monumenter og eldre, verneverdige bygninger.

Omfang og tiltak

Betydelige landområder i Europa og Nord-Amerika ble belastet med sur nedbør.

De første alvorlige tegn på at langtransporterte forurensninger ga fiskedød i Norge, kom i slutten av 1960-årene. Dette førte til at det ble utarbeidet et eget forskningsprosjekt, Sur nedbørs virkning på skog og fisk (1972–1976). Siden har flere rapporter og programmer konkludert med at det er en sammenheng mellom sur nedbør og forsuringen av vassdragene.

I Norge var forsuringen særlig alvorlig på Sørlandet og deler av Østlandet og Vestlandet. «1000-sjøers undersøkelsen» i 1986 viste at fisk hadde forsuringsskader i et område på 36 000 kvadratkilometer i Sør-Norge og at 70 prosent av fiskebestandene hadde fått skader eller var gått tapt. I 1990 ble det anslått at mer enn 9000 fiskebestander var tapt og over 5000 bestander redusert på grunn av forsuring.

Skadene fra sur nedbør var ekstra store i Skandinavia, som naturlig har et surere jordsmonn enn for eksempel land på kontinentet. Derfor ble kalking av vann og vassdrag iverksatt for å få gjenopprettet en naturlig syrebalanse. På kort sikt kunne ødeleggelsen av norske fiskestammer motvirkes ved å kalke vann og vassdrag (se kalking). Kalkingen viste seg å være effektiv, men det kreves enorme mengder med kalk og kontinuerlig tilførsel for at tiltaket skal virke. Myndighetene i Skandinavia engasjerte seg derfor for å finne andre løsninger; først og fremst i det eneste sikre, langsiktige tiltaket, nemlig å få stanset eller sterkt redusert de forsurende utslippene. For Norges del ble det beregnet at cirka 90 prosent av den sure nedbøren kom luftbåren fra andre land, særlig Storbritannia og de store industriområdene i Tyskland og daværende Sovjetunionen.

Internasjonalt samarbeid om reduksjon

Utslipp av svovel er, som nevnt, en viktig årsak til sur nedbør. Internasjonale avtaler om reduksjon av svovelutslippene har derfor vært viktige og bidratt til at utslippene av SO2 (svoveldioksid) er sterkt redusert. Noe av reduksjonen skyldes også at en del eldre, sterkt forurensende industri i det tidligere Sovjetunionen er nedlagt.

Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (Convention on Long-range Transboundary Air Pollution – CLRTAP) ble undertegnet av 32 land i 1979. Dette var den første internasjonale avtalen som forpliktet deltakerlandene til å jobbe for å redusere luftforurensning på regionalt plan. Avtalen omfatter åtte protokoller, som også har vært viktig for å redusere utslipp som har medført sur nedbør.

Fortsatt er naturen belastet, og utslippene av svovel og andre forurensninger, spesielt NO x, må derfor holdes i sjakk eller reduseres ytterligere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg