Event Horizom Telescope, M87

Figuren viser et fotografi av en lys ring dannet ved at stråling er avbøyd i det intense gravitasjonsfeltet til et supermassivt svart hull i sentrum av galaksen M88. Fotografiet er tatt ved hjelp av Event Horizon Telescope og ble offentliggjort 10. april 2019. Dette er de nærmeste omgivelsene til et supemassivt svart hull som noen gang er fotografert.

Av /ESO.
Lisens: CC BY 4.0

Supermassivt svart hull er den største typen av svarte hull, og de har en masse fra noen hundre tusen opp til flere milliarder ganger Solens masse.

Faktaboks

Også kjent som

Supermassivt sort hull

Slike svarte hull befinner seg i sentrum av mange spiralgalakser. Senere forskning antyder at de er til stede i de aller fleste massive galakser, inkludert vår egen galakse Melkeveien.

Dannelse

Det finnes flere hypoteser om hvordan supermassive svarte hull dannes, som tar utgangspunkt i det vi vet om dannelsen av vanlige svarte hull fra døende, massive stjerner, samt kunnskapen om at svarte hull kan ta til seg mer materie fra omgivelsene (se akkresjonsskive).

En hypotese går ut på at supermassive svarte hull dannes fra store, kollapsende gasskyer tidlig i dannelsen av en galakse. En annen hypotese er at et vanlig svart hull som dannes fra en stjerne konsumerer enorme mengder materiale over lang tid, og dermed vokser til å bli supermassivt. Andre hypoteser beskriver sammensmelting av mindre svart hull som dannes fra en tett ansamling av stjerner.

Det supermassive svarte hullet i sentrum av Melkeveien

Vår egen galakse Melkeveien er også vert for et supermassivt svarte hull, Sagittarius A*. Det har en masse på omkring fire millioner ganger solens masse, og ligger 25 000 lysår unna vårt solsystem.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg