Superfluiditet, tilstand som karakteriseres ved motstandsfri strømning. I denne tilstanden strømmer en væske tilsynelatende uten friksjon gjennom åpninger som er så små at vanlige væsker og til og med gasser vanskelig kommer gjennom. Tilstanden er dessuten karakterisert ved uendelig stor varmekonduktivitet, og ved at varmekapasitet, densitet og elektrisk permittivitet forandrer seg når væsken går over fra vanlig til supraflytende tilstand. Overflatespenningen reduseres slik at væsken flyter ut til en tynn film. Gjennom et kapillarrør trekker den seg så raskt oppover veggene at den spruter ut av åpningen, fontene-effekt.

Superfluiditet ble oppdaget av Pjotr Kapitsa i 1938 i flytende helium ved avkjøling til en temperatur under 2,186 K. Denne temperaturen kalles heliums λ-punkt (lambda-punkt). Fenomenet ble først påvist ved heliumisotopen 4He, som er et boson (spinnkvantetall 0), og det var opprinnelig antatt at bare 4He kunne vise suprafluide egenskaper. I 1972 ble fenomenet også påvist i 3He, som er et fermion (spinnkvantetall ½), her i forbindelse med et slags molekyler, Cooper par, av atomer med motsatte spinnretninger. Fenomenet er nær beslektet med superledning og kan som dette forklares kvantemekanisk, som en kollektiv effekt av mange partikler i lavest tilgjengelige energitilstand. Se også helium.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.